Huslingvisten

Hvorfor så stiv i språket?

Kjære huslingvist. Morgenbladet har den siste tida gjort noen grep med språket, nå sist ved å endre fra quiz til kviss. Det er en innrømmelse av at språket er i endring. Hvorfor velger dere likevel fortsatt å skrive et nokså arkaisk riksmål, og ikke vanlig normert bokmål med a-endelser? Er det en implisitt antakelse om at et mer konservativt språk er mer dannet og høyverdig, og at det dermed er med på å underbygge avisas selvbilde?

Hilsen Normert

Kjære Normert. I språknormen vår står det at vi skriver det som nedsettende nok gjerne kalles «moderat bokmål» – som om bokmålet er en bavian som må temmes. Dette innebærer blant annet at vi skriver boken, solen og hånden, ikke boka, sola og hånda/handa. Men hele språknormen vår ligger innenfor den offisielle bokmålsnormeringen (som for øvrig også tillater former vi holder oss unna: jenten, øyen, vidden, bygden og så videre).

Språknormen vår er en avveining mellom kontinuitet og utvikling. Det er et lite inngrep i normen å endre et enkeltord som kviss. Å bøye alle hunkjønnsord med a-endelser ville være et enormt et. Morgenbladet har tradisjonelt vært en språklig konservativ avis, så ja, den relativt stive språknormen vår er med på å underbygge selvbildet. Den er uniformen vår. Samtidig vil vi gjerne bidra til at språket lever og utvikler seg, så da er vi litt kreisi innimellom og bruker ord som kviss og skår og hen.

I lingvistikken finnes et begrep som kalles «kvinneparadokset». Det går ut på at kvinner er både de mest konservative og de mest progressive språkbrukerne. I dag, den 8. mars, kan du anse meg som kvinne.

Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

Mer fra Huslingvisten