Mange har skrevet om Morgenbladet de seneste ukene. Vi har lest om Morgenbladet-krisen, sykmeldte Morgenbladet-ansatte, den trasse Morgenbladet-klubben, Morgenbladet-skribenter som streiker, og til slutt Morgenbladet-redaktørens avgang. Selv gjør vi det annerledes. Vi bruker bare Morgenblad- som forledd i sammensetninger. Forrige gang vi omtalte dette, søkte jeg – og fikk – støtte hos Språkrådets Daniel Ims. Men hva sier han nå, når det viser seg at vi er mer eller mindre alene om denne måten å skrive på? Er det på tide å følge strømmen, Daniel Ims i Språkrådet?
Med vennlig hilsen huset-lingvist Uvaag
Dette er et kronargument for at Morgenblad-kriser må unngås i framtida! Når et egennavn i bestemt form brukes som forledd i en sammensetning, er den tradisjonelle hovedregelen i norsk at bestemt form endres til ubestemt. Slik får vi sammensetninger som dagbladjournalist/Dagblad-journalist, østerdalsbunad og Gardermobanen. Det finnes likevel tilfeller der bestemt form bør brukes, særlig når forleddet ellers er flertydig. Redaktøren i avisa Dagen må rimeligvis omtales som Dagen-redaktør, ikke Dag-redaktør.
Vi må også følge med på utviklinga i språkbruken på dette området. De siste åra har det blitt klart vanligere å holde på bestemt form også i sammensetninger. Vårt råd vil likevel være å følge det tradisjonelle mønsteret der det er mulig. Og vi mener Morgenblad- må kunne brukes i sammensetninger uten å vekke anstøt; såpass vanlig er det fortsatt. Til sammenlikning holder Dagblad-/dagblad- stand som den mest brukte formen, sjøl om bruken av Dagbladet-/dagbladet- har økt de siste åra. Vår oppfordring er altså å holde Morgenblad-fanen høyt! Beste hilsen fra Daniel.