Huslingvisten

Hvilke ord fikk vi dette tiåret?

Kjære huslingvist. Siden vi har et temanummer om 2010-tallet: Hvilke ord har vi fått inn i språket dette tiåret?

Hilsen språkinteressert kollega på 40-tallet

Kjære språkinteresserte førtitallskollega. Hadde jeg for ti år siden visst du skulle spørre om dette, ville jeg selvsagt spart opp ord underveis, men heldigvis har Språknytt gjort jobben for oss. De samler på nyord de fanger opp i mediene, og her et utvalg:

2010: skjermplate (Ipad), å knause (fritt etter Knausgård), arbeidsavklaringspengar, surrogati (ja, du leste riktig), katastrofisme, nærpappa (mannsrolleforventning), papegøyokrati (språklige nyvinninger i det offentlige), jeggings (kompromiss mellom tights og jeans), syklisme, hummersupperåd.

2011: krenkelsestyranni, blikking, kulturkjerring (tilreisende til bokfestival), fossilminister (Frederic Hauge om Ola Borten Moe), smørkø (husker du smørkrisen?), rødgrønt-gult (SV åpner for samarbeid med KrF), betalingsmur, glanekø (kø fordi folk glor på ulykker), rosetog, valium-tv («Hurtigruten, minutt for minutt»).

2012: instahets, snikskryting, regnbuetog, analogsjokk (å oppleve at vinyl høres bra ut), serveringspedagoger (foreldre som lar barna bestemme), å nave (ungdommer som tar seg et friår), sluse-tv (Telemarkskanalen, minutt for minutt), rutinebedøvet, orkidébarn, bjørnebrekk (innbrudd begått av bjørn), mediekåting.

2013: brexit, kontekstkollaps, sidevin (Nynorsk Raudvin for bokmålsbrukere), naking, blingbolig (300–400 kvadratmeter store boliger i usentrale strøk), 5:2-diett, diaréversting (campylobacter-bakterien), spytthette, parkettgenerasjon (barn som lærer å krabbe senere på grunn av glatte gulv).

2014: eksosost/eksosskinke (langreist mat), dumtelefon (enkel telefon uten fristelser), nettgrav (minneside på internett), nese-til-hale (spise hele dyret), skrekkdekk (dårlige vinterdekk), ytringskompis (å mene noe i offentligheten sammen med noen), skjermfaste (digital avrusning).

2015: flyktningdugnad, trinnskatt, tasteplass (rasteplass med gratis nett), plaskerekord (regntung mai i Bergen), gladcelle (glattcelle med pynt), vivaldivêr (fire årstider på kort tid), skjermtatt (å være mer bergtatt av telefonen enn av selskapet), skjermfjern, skuldersurfing (smugkikke på andres datamaskin).

2016: godteriterror (godteri ved kassa), lik-og-del-politikk, feltimam/felthumanist (utvidelse av Forsvarets feltprestkorps), hverdagsintegrering, interiørskam (vi har alle vårt), parlamenturisme (stortingsfolk på utenlandsturer).

2017: lillavelger (vandrer mellom Ap og Høyre), motroman (Helga Hjorths skrev roman som svar til søsteren Vigdis' roman), offerlusekofte (tiltalt kledd i ull), fylkesforvirring, sperregrensebingo, datoskrekk (frykt for matvarers utløpsdato), robotskatt, krenkomani.

2018: nynorskmoské (moské i Vinje kommune), helsesykepleier, knivturisme (plastisk kirurgi i utlandet), smombie (kortform av smarttelefonzombie), abortflørt/abortfrieri (politisk paringsdans), robotskatt, regjeringsforhandle.

2019: bompengepanikk, språkspagat (språkleg krysspress i akademia), vennelading, konfirmasjonssyntaks, kofteperson, larvebrød, lenkegjengprotest, medisinflyktning, perlekre (nyoppdaget insekt), migrantkaravane.

Vi kan legge til at man i innomhuslingvistikken trolig kommer til å huske 2010-tallet som tiåret da folk hadde ord – gjerne engelske – hengende på veggen. For eksempel home, som for å minne folk om hvor de bor. Trenden startet nok tidligere, men det er uansett lov å håpe at den nå er forbi.

Mer fra Huslingvisten