Det heter ikke bøker, tv-drama eller musikk lenger, det heter innhold, skriver Ane Farsethås.
VGTVs nyoppstartede managementselskap Max Social virker uunngåelig. Det er det ikke, skriver Aksel Kielland.
VG starter eget management for VGTV-profiler og andre norske kjendiser.
Stadig flere journalister ser bakover i stedet for fremover, skriver Bjarne Riiser Gundersen.
VGs Tolga-dekning viser makten i de kyndige kryssklipp, skriver Bjarne Riiser Gundersen.
Såkalt «digital historiefortelling» for mobiltelefoner har ofte bare én virkelig hovedperson: mobiltelefoner, skriver Bjarne Riiser Gundersen.
VG-rapporten er mest avslørende i hva den ikke tar opp, skriver Kjersti Thorbjørnsrud.
Den nyvunne erfaringen til Gard Steiro kan, paradoksalt nok, gjøre ham mer egnet enn andre til å ta ansvar og de nødvendige grepene.
VGs krisehåndtering er truende for politisk journalistikk, skriver Aslak Bonde.
Giske-saken gir grobunn for medieskepsis, skriver Kjersti Thorbjørnsrud.
Hvor går grensen mellom et profesjonelt kildeforhold og et forhold som gjør journalisten inhabil i dekningen av alvorlige personkonflikter, slik som blant annet Giske-saken har utviklet seg til?