---
Midt i debatten
Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas). Denne uken presenterte Ap forslag til ny flyktning- og asylpolitikk, som skal på høring i partiet.
---
– Onsdag presenterte Masud Gharahkhani, Aps innvandringspolitiske talsmann, den lenge bebudede innstillingen fra partiets migrasjonsutvalg. Overrasker forslagene deg?
– Nei, dessverre. Det er jo dette Gharahkhani har antydet siden han ble satt på jobben.
– Dessverre, sier du. Betyr det at du ikke synes det er gode forslag?
– Nei, det er jo en klar innstramning. I praksis ønsker de å avvikle asylinstituttet i Norge og betale andre land for å holde flyktninger tilbake, så de ikke kommer videre til land hvor de faktisk kan få flyktningstatus.
– Utvalget vil skille mellom flyktninger som er individuelt forfulgt og krigsflyktninger. Sistnevnte skal bare ha rett til «subsidiær beskyttelse». Hva innebærer det?
– Det vil jo innebære usikkerhet på ubestemt tid, uten mulighet for familiegjenforening. Utvalget har ikke rett i premisset de legger til grunn, at store grupper som flykter fra krig og konflikt ikke også kan ha et individuelt beskyttelsesbehov etter flyktningkonvensjonen.
– Hvorfor ikke?
– FNs høykommissær for flyktninger understreker at en okkupasjon av en del av eller et helt land også kan medføre forfølgelse av grupper av personer. Dette er mer komplekse områder enn utvalget gir uttrykk for.
– Dagens asylordning er ikke bærekraftig, skriver utvalget. Hva tenker du om det?
– Hva som er så forferdelig lite bærekraftig ved at de som kan, tar seg frem til en grense og søker asyl, det ser jeg ikke. Det vil alltid være forskjell i personers ressurser.
– Men er det ikke bedre å hente flere kvoteflyktninger, slik utvalget foreslår, fremfor at flyktninger drukner i Middelhavet?
– Jo, selvfølgelig, men forslaget sier ingenting om hvilke internasjonale initiativer man ønsker å ta for å hente ut folk fra disse leirene. De sier bare at vi skal betale noen andre for å hindre folk i å komme til Norge, de sier ikke noe mer om hvordan Norge skal bidra til at det faktisk blir et liv for disse menneskene.
– La oss si at det fungerte. At vi tok imot mange flere kvoteflyktninger, og at man klarte å hindre folk i å reise. Ville du ha vært prinsipielt motstander av det?
– Ja, for den internasjonale situasjonen er alltid uforutsigbar. Det vil alltid være noen som i en akutt situasjon vil trenge å komme raskt ut.
– Mener du at asylsystemet er bærekraftig i dag?
– Hva er bærekraftig? Selvfølgelig kunne jeg ønske at flere stater tok imot flere kvoteflyktninger, og at mer ble brukt i investeringer i tredjeland. Men jeg savner en helt annen tenkning om hva flukt er. Store grupper er økonomiske migranter. Driverne for det er i hovedsak to ting: Mange land i Europa har et stort svart arbeidsmarked, og korrupte ledere i mange utviklingsland sylter ned store verdier privat. Politikerne kunne brukt ressurser på å rydde opp i økonomisk kriminalitet og korrupsjon både i Europa og internasjonalt. Til å være en asyl- og migrasjonspolitikk for en ny tid, opplever jeg at det er lite nytenkning, lite internasjonalt og europeisk perspektiv.
– Er det viktigere å begrense økonomisk migrasjon enn å skille ut krigsflyktninger?
– Det er viktig å ha klart for seg at her er det ulike motiver. Å bruke økonomisk migrasjon som argument for å oppheve asylinstituttet, er dypt opprørende og urimelig. Det er ingen videreføring av en internasjonal solidarisk tenkning.
– Er det noe du støtter i utvalgets innstilling?
– Det er positivt at de vil bruke mer ressurser i nærområdene og at de vil ta inn flere kvoteflyktninger. Men en del av det andre de foreslår er feil, rett og slett.