I en kronikk på morgenbladet.no 17. mars retter Ruben A. Pettersen og Camilla F. Pettersen sterk kritikk mot Bioteknologirådets anbefaling om å tillate eggdonasjon i Norge.
Kronikkforfatterne skriver at Bioteknologirådet prioriterer likestilling foran «barns lidelse og negative helseeffekter», og at vi mener at «kvinners likestilling er viktigere enn barns likestilling og rett til et liv med god helse». Rådet er enige med kronikkforfatterne at barns beste må være det overordnede hensynet. Men vi mener forskningen ikke gir støtte for kritikken forfatterne retter.
Bioteknologirådet er ikke et fagorgan, men et frittstående, rådgivende organ. Vårt mandat er å belyse verdispørsmålene ved bruk av moderne bioteknologi. Uttalelsen om eggdonasjon er basert på vurderinger om risiko fra norske fagmiljøer, som i korthet viser at det er en liten, men økt risiko ved metoden. En solid studie publisert i 2018 med data fra de nordiske landene, viser at i et normalt svangerskap er den absolutte risikoen for at et barn blir født med alvorlig utviklingshemning 2,9 prosent. Hvis barnet er blitt til ved hjelp av assistert befruktning, stiger risikoen til 3,4 prosent. Hvis det er satt inn flere embryoer, er risikoen noe høyere. Undersøkelsen har gått over flere år og omfatter over en halv million barn født i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
Eggdonasjon er en vanskelig beslutning. Det finnes gode argumenter på begge sider av debatten. Det viser rådets uttalelse, hvor åtte sa ja og syv stemte nei. Bioteknologirådet er helt enige med kronikkforfatterne i at barns helse er overordnet voksnes ønske om å bli foreldre. At barns interesser veier tungt, ligger til grunn for både mindretallet og flertallets anbefaling. Rådet var delt i synet på eggdonasjon fordi rådets medlemmer har ulike verdisyn og veier hensyn ulikt.
Ole Frithjof Norheim
Leder i Bioteknologirådet
Elisabeth Gråbøl-Undersrud
Fungerende direktør i Bioteknologirådet