Kåret til årets nisjenettsted! Kåret til årets nisjenettsted!
Forskning

Hva er det «magiske» med tallet 10 000?

Innovasjonsforskeren, idrettsfysiologen og religionshistorikeren svarer.

k

Hei forskere! Jeg har brukt koronapandemien til å starte et nytt og bedre liv med mye aktivitet og trening. Dette har gjort at jeg har lest mange gode råd på nett, og en ting som går igjen, er tallet 10 000. Jeg har egentlig to spørsmål om tallet 10 000: Hva er det «magiske» med tallet 10 000 i helse og trening (f.eks. timer trening for å bli ekspert eller antall skritt per dag)? Hvorfor ikke 9871, eller 10120? Og, finnes det andre sfærer hvor tallet 10 000 er like magisk?

Hilsen Supermosjonist

Marte C.W. Solheim, innovasjonsforsker

«It’s like ten thousand spoons when all you need is a knife» syng Alanis Morissette i den ikoniske songen «Ironic». Sett i lys av innovasjonsteoriar, der innovasjon ofte skjer der ulik kunnskap blir kryssa, så er det ironisk om ein då står med 10 000 skeier når alt ein treng er ein kniv.

Også innanfor psykologien kan ein kome over talet 10 000. Anders K. Ericsson, professor i psykologi, kom på 90-talet med påstanden om at det krev ti år, 10 000 timar med øving, for å verte best i verda. Det Ericsson og hans kollega påpeikar her, er viktigheita av innsatsen som vert lagd ned.

Det har seinare kome mange nye studiar som har sett nærare på dette, og som har kome fram til ulike svar. Max Gladwell synte til forskinga til Ericsson i den bestseljande boka Outliers, der han argumenterte for at «forskarar har bestemt kva dei meiner er det magiske nummeret for ‘ekte ekspertise’: 10 000 timar». Det tok ikkje lange tida før Ericsson kom på bana og uttalte at Gladwell hadde forenkla forskinga deira, til dømes gjennom å ikkje nemne viktigheita av kvaliteten på treninga.

---

Ukens spørsmål

Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner.

Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.

---

Knytt til dette, så har Stanford-professor Carol Dweck forska på sokalla lærande og låst tankesett i skulen. Elevar som har eit låst tankesett, trur at det er talent som er mest avgjerande for å lære. Dei vert motlause når dei ikkje opplever meistring. Å gjere feil blir opplevd som bevis på eigne feil og manglar. Slik kan dei mista motivasjon i arbeidet med å lære.

Det er annleis for elevar med eit lærande tankesett. Dei tenkjer fyrst og fremst at det er innsats som er avgjerande for å lære, i tillegg til å nytta gode læringsstrategiar og støtta seg på hjelp frå andre. Dei opplev motgang som ei moglegheit til å lære og bli betre.

Mari Rege, professor og kollega ved Universitetet i Stavanger, har forska på tankesettet til elevar i norsk vidaregåande skule. I eit randomisert kontrollert forsøk viser dei at det er mogleg for skular å støtta opp under elevane sine tankesett i undervisninga. Elevane som fekk støtte gjennom eit undervisningsopplegg, utvikla større meistringstru, valde meir utfordrande oppgåver, og valde i større grad teoretisk matte i vidaregåande skule, samanlikna med elevane i ei kontrollgruppe. Dette kan tyda på at vi har ein del å gå på i norsk skule.

Solfrid Bratland-Sanda, idrettsfysiolog

Først og fremst – gratulerer med å ha gjennomført noe av det mest krevende vi gjør: adferdsendring. Dessverre viser flere studier verden over at det nok var flere som ble mer inaktive og i dårligere fysisk form under pandemien, så du går mot strømmen. Du etterspør hvorfor tallet 10 000 innen trening og helse er magisk, og det skal jeg svare på. Lover! Men, først må jeg som en pirkete forsker plukke på en bitte liten detalj. Du skriver at du har «lest mange gode råd på nett». Advarsel: Tirade om selverklærte og medieerklærte eksperter samt kildekritikk i trening og helse følger!

Hvis du med «lest gode råd på nett» egentlig mener at du har brukt PubMed og søkt opp vitenskapelige artikler, så kan jeg puste lettet ut, og du kan bare fortsette med det. Hvis du derimot har brukt andre kilder, som nettaviser og diskusjonsforum, så er jeg spent på hvordan du har tilnærmet deg disse rådene med nødvendig kildekritikk. Særlig spent er jeg på hvordan du har vurdert forfatterens troverdighet. Det er dessverre slik at innen trening og helse kan det være vanskelig å skille mellom selverklærte/medieerklærte eksperter og reelle eksperter. Det at du har vært en dyktig (og profilert) toppidrettsutøver, gjør deg ikke automatisk til ekspert på trening for inaktive førtiåringer med høyt blodtrykk og ryggsmerter. De med et helgekurs i personlig trening og en påvirker-status er heller ikke automatisk ekspert på trening for enhver sykdomspopulasjon, men heller mulige medlemmer av Dunning-Kruger-klubben.

«Those who are members of the Dunning-Kruger club are not aware that they are members of this club», og dette handler om at personer med begrenset kunnskap i et fagfelt oppfatter seg selv som særs kompetente. De inkompetentes fortreffelighet er en felles utfordring på tvers av fagfelt, men det er ikke alle fagfelt hvor mediene lar de uskolerte og inkompetente få så stor spalteplass som eksperter, som det vi opplever innen trening. Så er det også en kjensgjerning at jo mer innsikt du får i et fagfelt, jo mer skjønner du hvor lite du egentlig kan om fagfeltet. Derfor kan de reelle ekspertene på feltet fremstå som utydelige og usikre fordi vi ønsker å ta med alle mulige forbehold og nyanser. Det finnes selvfølgelig dyktige og kunnskapsrike eksperter i trening som ikke har doktorgrad, men her gjentar jeg viktigheten av at du kritisk vurderer troverdigheten til forfatterne som har kommet med de gode rådene du har lest på nett.

10 000 treningstimer kommer fra Ericssons teori som Marte helt utmerket beskrev over. I idretten er den blitt operasjonalisert med studier på utholdenhetsutøveres treningsdagbøker, som viser at de trener cirka 1000 timer per år, og at utøvere gjerne holder på i cirka ti år før de blir skikkelig gode. Her strides de lærde, det vil si idrettsfysiologene, om hvorvidt man virkelig trenger i snitt 2,7 timer trening per dag, eller om man kan redusere på antall treningstimer mot å gjennomføre en større andel av treningen med høyere intensitet. Det hjelper heller ikke å legge ned 10 000 treningstimer hvis du ikke tar restitusjon, helse, motivasjon, stressmestring, utstyr osv. på alvor. Prestasjoner er komplekse!

10 000 skritt per dag kommer fra en japansk reklamekampanje, og det er ingen vitenskapelige belegg for at dette er et magisk tall. For eksempel viste en nylig publisert studie at 8 000 til 12 000 skritt per dag reduserte dødeligheten sammenlignet med 4 000 skritt per dag. Så om skrittelleren stopper på 9 871, 10 000 eller 10 120 har ingen betydning for helsa di. Med mindre du rammes av den velkjente kvantifiseringssyken, hvor antall skritt og treningstimer får så stort fokus hos deg at det overskygger selve gleden ved treningen. Da anbefaler jeg at du kaster skrittelleren, for et slikt fokus vet vi at fører til stress, dårlig samvittighet og dårligere helse – og med det fokuset blir både det gode liv og magien ved 10 000 en saga blott.

Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker

Gode supermosjonist! Du har nok fått svaret du var ute etter frå Marte og Solfrid over, men eg vil gjerne legge til litt om kvifor og korleis tal blir magiske, som du skriv. Eg skjønar at når du skriv «magisk», så er det ikkje meint bokstavleg, men historisk har tal og magi/religion vore tett knytt saman.

Mykje av den tidlegaste matematikken, det vere seg i Mellom-Amerika, Midtausten eller India, vart utvikla for å gjere astronomiske observasjonar og utrekningar. Himmellekamane sine banar uttrykte verdsordenen og guddomane si vilje, og låg til grunn for tidsrekninga. Kalenderen og horoskopet var på mange vis to sider av same sak: Kalenderen slo fast dei riktige tidspunkta for ritual og religiøse høgtider, medan horoskopet fortalde kva tidspunkt gudane var positivt innstilte til det ein ønska å gjere. I mange kulturar vert horoskop stadig rekna ut til viktige avgjerder eller livshendingar.

Historisk ser me at dette òg vart gjort i meir kvardagslege samanhengar. Horoskop vart nytta for å finne dei beste dagane å ta ut på reise på, eller for å starte innhaustinga. Det var tidspunkt i løpet av dagen og månaden som var heldige eller uheldige, noko til dømes Julius Cæsar fekk merke då han vart myrda på Idus martiae, den 13. eller 15. dagen i månaden. Fredag den 13. som ulukkesdag er ein moderne rest av denne utstrekte tankegangen om at det er gode og dårlege tidspunkt å gjere ting på.

Så magiske tal er der mange av, men likevel skil 10 000 seg ut. Som Simen skreiv for nokre veker sidan, er talet null relativt nytt i europeisk matematikk, og for folk flest i Europa vart titalssystemet først rådande med Napoleon sine erobringar. Dermed er 10 000 eit tydeleg moderne tal, som likevel har fått noko magisk over seg gjennom utviklinga som Marte og Solfrid skriv om. Slik byggjer ein altså magiske tal i moderne samfunn.

Kan ein då like gjerne ta 9 871 skritt, som du spør? Vel, i den klassiske kinesiske romanen Draumen om det raude rommet frå 1700-talet vel den lovande, unge Chia Yu-tsun å blåse i horoskopa, fordi han ikkje trur på «slik gamal overtru». Det kjem han seinare til å angre.

Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no