En appell til våre ledere

Europa står overfor den verste flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig. I den syriske konfliktens femte år vender folk på flukt seg i økende grad mot kontinentet vårt for beskyttelse og hjelp. Flere og flere dør i desperate forsøk på å flykte fra krig og forfølgelse. Likevel, etter som tiden har gått, har Europa gjort for lite, for sent. Vi opplever en flyktningkatastrofe, men den manglende viljen til å handle har også avdekket en alvorlig politisk krise.

Vår urolige fortid til tross, Europa må nå vise at det er et forent kontinent bygget på prinsippene om solidaritet, likeverd og frihet.

14. september møtes statsråder fra EU-landene i Brussel for å forhandle om løsninger på krisen. I dag går Europas ledende aviser sammen om en appell der vi ber våre ledere om å gripe denne anledningen til å handle for å stoppe denne humanitære krisen og hindre at flere liv går tapt.

VI BER INNSTENDIG OM AT VÅRE LEDERE MÅ:

• Finne enkle, trygge og praktiske måter flyktninger kan søke asyl i Europa på, uten å måtte risikere livet for å komme hit. Dette er det beste tiltaket for å få slutt på menneskesmugling og sørge for færre dødsfall.

• Vise solidaritet overfor landene ved Europas yttergrenser, dit flyktninger og migranter først ankommer, ved å finansiere og organisere et trygt, verdig og koordinert mottaksapparat ved Europas grenser, med rask og rettferdig vurdering av asylsøknader.

• Sette reglene i Dublin-avtalen, som innebærer at asylsøkere returneres til det første landet de ankom, til side så lenge store mengder flyktninger fortsetter å komme til Europa.

• Støtte en mer rettferdig fordeling av flyktninger mellom EU-landene. Alle europeiske land må delta i et program for fordeling av flyktningene som er langt mer ambisiøst enn det vi har sett til nå. FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, har foreslått at Europa tar ansvar for 200 000 flyktninger. Dette bør være utgangspunkt for diskusjonene.

• Øke den økonomiske og humanitære støtten til landene i Midtøsten som påvirkes av krigen i Syria. En hjelpepakke må ikke bare dekke det umiddelbare behovet for mat, vann og legemidler, den burde forplikte Europa til å hjelpe til med å gjenoppbygge lokalsamfunnene på lang sikt, og dermed gi folk i Midtøsten håp om og muligheter til en tryggere og bedre fremtid i sine egne land.

• Legge økt press på andre sentrale internasjonale aktører, som Iran, Russland, Saudi-Arabia, Tyrkia og USA, for at de skal gjøre sitt ytterste for å bringe partene i den syriske konflikten sammen til FN-ledede fredsforhandlinger.

Våre ledere må vise mot og innsikt om de ikke skal svikte når vår felles europeiske sivilisasjon nå settes på prøve. Vi må handle, og vi må handle nå.

Bernd Ulrich
Die Zeit
Tyskland

Ezio Mauro
La Repubblica
Italia

Antonio Caño
El País
Spania

Johan Hufnagel og Laurent Joffrin
Libération
Frankrike

Amol Rajan
The Independent
Storbritannia

Oliver Duff
The i
Storbritannia

Christian Broughton
independent.co.uk
Storbritannia

Lisa Markwell
Independent on Sunday
Storbritannia

Xenia Kounalaki
Kathimerini
Hellas

Andreas Paraschos
Kathimerini
Kypros

András Murányi
Népszabadság
Ungarn

Matúš Kostolný
Denník N
Slovakia

Adam Michnik
Gazeta Wyborcza
Polen

Jan Helin
Aftonbladet
Sverige

Christian Jensen
Information
Danmark

Anna B. Jenssen
Morgenbladet
Norge