Kuken kommer, forts.

Den har seilt videre nedover, den i herværende spalte tidligere omtalte kuksvanen. Om man finner den rette vinkelen, og myser gjennom det nyutsprungne løvet, kan man nå så vidt skimte kuken og Morgenbladet samtidig. Men noe har skjedd under reisingen. Den stolte fallos er blitt en redd liten pikk. Den har rodd seg inn til elvebredden. Testiklene bader i mudder. Glansen er vendt oppover elven. Om man er helt stille, kan man av og til høre den ejakulere små jammersanger: «Blå, å Blå! Gid jeg var hos deg nå!»