Kukens siste reisning

Vi lovte dere at vi skulle følge med på kuksvanens gjøren og laden, og vi holder det vi lover: svanekuken er tilbake, forankret der den hører hjemme, utenfor utestedet Blå. Men først: litt bakgrunnsinformasjon.

Den som fulgte med i Morgenbladets notisspalter utover våren og sommeren, eller bare ruslet langs Akerselva i Oslo, merket seg muligens skulpturen Kuksvanen – en svanelignende og flytende, hvit, buet penis med tilhørende testikler – og dens ensomme ferd nedover elven. Etter at den slet seg fra tilholdsstedet, under broen ved Blå, da isen smeltet, bar det nedover elven, i hui og hast, ut mot havet, mot friheten!

Redning m/gummi. Eventyret ble dessverre kortvarig for kuken. Ferden endte i elvemunningen ved Operaen, der den ble plukket opp og tauet inn av rektor ved Strykejernet kunstskole Thorleiv Gjedebo og hans Swan Resque Team, i nyinnkjøpt gummibåt.

– Den ville til havet, finne seg en make, kanskje. Men nå spørs det da, er det hun eller han? Er det der rumpa, eller er det ballene? spør Gjedebo (retorisk?) og peker på svanens «bakdel».

– Øøh, sier vi, svar skyldig.

Kuk i bur. Kuksvanen er det Strykejernet som står bak, og i sommer har den ligget og roet seg på land ved utestedet Ingensteds. Men på mandag, etter å ha fått seg noen etterlengtede strøk hvitmaling, ble den smått sagnomsuste svanekuken sjøsatt igjen, denne gang med en enda mer slitesterk vaier festet til buken.

– Den skal ikke ut på nye reiser, sier Gjedebo.

– Nå er den kommet hjem.

Svanekuken er nærmest blitt en lokalkjendis: skoleklasser og turister stopper opp og lurer på hva i all verden som flyter rundt uti elven

– Morsomst er det når Husmorlaget går forbi, sier Gjedebo.

– «Næmmen, se, en svane!», utbryter en av damene. Og så knegger alle i kor: «Er du dum, har du ikke sett en kuk før, eller?»

Mistet hodet. Men kuken har fått kjørt seg, særlig av fulle folk på troféjakt.

– Den har fått skåret av hodet flere ganger, dette er faktisk den tredje svanen vi sjøsetter, forteller Gjedebo, som har forsterket svanen med glassfiber.

– Nå stikker den ikke av. Og den blir heller ikke hodeløs.

Så er det på med gummistøvler, før rektoren plasker uti, drar svanen opp til broen og fester den.

– Det gikk som smurt. Rart med det: du har tenkt på det i flere måneder, og når du gjør det, så tar det fem minutter.

– Nå har dere sikret den skikkelig?

– Vi får se.

– Har dere sikret den mot fulle folk?

– Det kan man aldri sikre seg mot.

Ellen Sofie Lauritzen

Journalist i Morgenbladet.