Italia: Lovløse tilstander

Da Italias statsminister Matteo Renzi svarte på et åpent brev fra en rekke europeiske aviser i fjor høst, beskrev han flyktningkrisen som noe Italia nærmest hadde vært alene om å forholde seg til. Først da tragedien ble synlig og konkret lenger nord, ble krisen virkelig europeisk. «Med ett er alle, virkelig alle, blitt klar over det som skjer», skrev Renzi i svaret, som også ble trykket her i Morgenbladet. Ett år senere kan det se ut som Italia står i en særstilling igjen. Ruten via Hellas og Balkan er blokkert fra tyrkisk side, men til Italia fortsetter folk å komme: 160 000 mennesker har ankommet over Middelhavet så langt i år, det er allerede flere enn i 2015. Grenseovergangene nordover fra Italia er i praksis stengt.

Fordelingsmekanismene for å frakte asylsøkere nordover i Europa holdes så vidt gående, men treneres av de fleste landene i ordningen. Italia sliter med å holde eurosonens budsjettregler, og vil ha anerkjennelse for at utgifter til flyktninghåndtering krever ekstraordinær solidaritet med landet – uten at synet har fått særlig gjennomslag.

Dermed vendes blikket sørover: Italia har lenge jobbet for å få i stand EU-avtaler med afrikanske land for å holde menneskestrømmen unna landet. Investeringer og overføringer i bytte mot migrasjonskontroll er målet fremover, mens menneskerettighetsorganisasjoner advarer mot lovløse tilstander for dem som blir holdt igjen.

Simen Ekern

Journalist og forfatter, bosatt i Roma. Rapporterer fra Europa i spalten «Kontinentale vaner». Har skrevet bøkene Berlusconis Italia (2006), Roma (2011), Europeere (2015) og Folket, det er meg (2017).