Forskningens frihet

En av de store debattene i 2017 har handlet om hva vi skal ha på matfatet. Laksen – det rosa gullet som den kalles – er grunnleggende viktig for Norge. Vi eksporterte laks og ørret for 58,8 milliarder i fjor, og laksen skal være den nye oljen. Men på hvilke premisser?

Forskere har fortalt om sjikane, press, utskjelling. Om ublide møter med næringens advokater eller uthenging på sosiale medier når de har kommet med funn som er problematiske for industrien. På den andre siden har det vært eksempler på at næringen betaler konsulenter for å gjennomgå den seriøse, fagfellevurderte, uavhengige forskningen, med den konsekvens at det sås tvil om den. Fiskeriminister Per Sandberg sier det ligger «bred og grunnleggende forskning» til grunn for målet om en femdobling av lakseoppdretten. Personene bak rapporten han viser til, sier den ikke kan kalles forskning. Forskning på laksens sunnhet er gjort med «skreddersydd» laks med færre miljøgifter og mer omega-3.

Dette er noen av funnene i Morgenbladet og Harvests serie om forholdet mellom forskning, politikk og sjømatnæringen i Norge.

Det er en kjent sak at det er nære forbindelser mellom sjømatindustrien og politikerne. Nåværende fiskeridirektør Liv Holmefjord er eier i næringen, akkurat som tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. De tette båndene går ikke bare mellom politikk og næring, men også mellom næring og forskning og mellom politikk og forskning. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, men styres av bransjen. Forskere har aksjer i næringen – og jobber for den. Miljøene er små, og «alle kjenner alle». Dette er spesielt krevende for habiliteten ved beslutninger og utdeling av forskningsmidler.

Samtidig deler politikerne næringens ambisjoner om sterk vekst, på sviktende grunnlag. Sammen utgjør dette politiker-næring-forsker-komplekset en veldig sterk bastion. Dette setter dessverre den frie, uavhengige forskningen under sterkt press, og undergraver legitimiteten til både næringen og politikerne Nå har SV valgt å gjøre dette til en sak for Stortinget, og flere opposisjonspolitikere setter spørsmålstegn ved grunnlaget for regjeringens vekstambisjoner for laksebransjen.

Gjennom artikkelserien har vi villet undersøke nettopp forskningens vilkår og status som legitimering av politikken: Det er forskningens frihet og politikkens troverdighet som står på spill. Og som til syvende og sist handler om livsgrunnlaget langs kysten for våre kommende generasjoner.

ABJ