«Det er bare å stålsette seg for neste akt»

Viktor Orbán fikk en ubehagelig overraskelse i høst, da en innovativ valgstrategi sikret opposisjonskandidater seire i flere viktige lokalvalg. Forent i sin motstand mot Ungarns statsminister og hans parti Fidesz, klarte en ellers fragmentert opposisjon å vinne, blant annet i hovedstaden Budapest. Det kunne vært et dårlig tegn for mannen som har styrt Ungarn i autokratisk retning siden han gjenvant makten i landet i 2010.

Men er det noe Orbán er blitt god på, er det å tøye reglene. Han satte raskt i gang jobben med å gjøre denne typen samarbeid ulovlig. Metoden er ikke ny for mannen som har utviklet doktrinen om det «illiberale demokratiet». Tar man seg til rette ved å bryte rettsstatens regler, kan de internasjonale reaksjonene bli for alvorlige. Hvis man derimot tilpasser reglene hele tiden, strekker strikken akkurat så langt at den ikke ryker, kan man leve lenge i landet.

Orbáns kultur- og verdikamp beundres av nasjonalt orienterte høyrekrefter over hele Europa. Nettstedet Politico ga ham andreplassen i sin kåring av innflytelsesrike «drømmere» rett før årsskiftet, og Orbán gjør det mange andre drømmer om: Han gjør forholdene ulevelige for opposisjonspressen, med økonomiske og ideologiske virkemidler. Han forbyr universitetskurs som bryter med hans ideer om et «kristent demokrati». Han skreddersyr rettsvesenet, gjør tilhengerne rikere og dem som kjemper mot ham, fattigere.

Som mange andre høyrepopulister og ytre høyre-aktører er Orban besatt av ideen om at samfunnet må endres gjennom kulturen. Vaner, talemåter og kulturelle preferanser må forandres hvis man skal oppnå varig politisk endring. Derfor peker hans siste idé framover mot et Ungarn som skal formes enda tydeligere etter Orbans hode: På tampen av året fikk han gjennom en lov som sier at landets teatersjefer må godkjennes av regjeringen, samtidig som oppsetningene må sørge for «aktiv beskyttelse av nasjonens interesser». Det er bare å stålsette seg for neste akt. Viktor Orbáns antiliberale forestilling er langt fra over.

Simen Ekern

Journalist og forfatter, bosatt i Roma. Rapporterer fra Europa i spalten «Kontinentale vaner». Har skrevet bøkene Berlusconis Italia (2006), Roma (2011), Europeere (2015) og Folket, det er meg (2017).