Dagens pensjonsordning er kun rettferdig for dem som skriver «efter», skriver Magnus E. Marsdal.

Jeg kommer tilbake til det med målformen. Men tirsdag vedtok altså LO, landets sterkeste folkebevegelse, å samle troppene bak kampsaken pensjon i årets tariffoppgjør. Nærmere bestemt avtalefestet pensjon. AFP. Du kan like godt lære deg hva forkortelsen betyr, for du vil høre den mye utover våren.

AFP ble forhandlet frem på 1980-tallet som en ordning for de såkalte sliteryrkene. Derfor blir mange overrasket når de får vite at dagens private AFP gir gullpensjon til tannlegen som jobber til han er 70, men smuler til renholderen som knapt orker å stå til fylte 62.

Endringen skjedde ved oppgjøret i 2008. Da skulle AFP tilpasses den stoltenbergske pensjonsreform og dens Matteus-prinsipp («For den som har, skal få, og det i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har»). Tidligpensjonen AFP ble omdannet til tilleggspensjonen AFP. I dag tjener du mer og mer AFP jo lenger du sitter i stillingen, helt til du fyller 70. Du kan også fortsette å jobbe samtidig som du mottar AFP.

Til gjengjeld kutter pensjonsreformen kraftig i pensjonen til alle som går av før «forventet» uttaksalder. For mitt årskull (1974) er denne 70,5 år. Mest brutalt rammes selvsagt «sliteren» som går av ved 62.

Er dette rettferdig? Da jeg ville undersøke spørsmålet for noen år tilbake, fikk jeg vite av Norsk Riksmålsordbok at noe er rettferdig når «straff, belønning el. goder tildeles upartisk, efter fortjeneste». Som i det stoltenbergske pensjonssystem. Går du av tidlig, blir det straff. Sitter du lenge, blir det belønning. Øye for øye, upartisk og efter fortjeneste.

Da jeg dobbeltsjekket med Norsk Ordbok, fant jeg en ganske annen definisjon av rettferdig: «Riktig etter lov og moral idet det tas tilbørlig hensyn til alle sider av saken.» Hvilke sider av saken kan et pensjonssystem ventes å ta hensyn til?

For eksempel at kvinnelige tannleger i snitt lever over syv år lenger enn arbeidets kvinner i hotell og restaurant. Eller at mannlige tannleger lever ni år lengre enn truckførere. Eller at forskjellene for enkelte yrker er raskt økende, ifølge SSB. Men disse sidene av saken tar vårt nye pensjonssystem ikke hensyn til.

Dette systemet synes kun å være rettferdig for dem som skriver «efter». Derfor forstår jeg hvorfor forskere kaller det «et mirakel» at LO-lederne støtter opp om det. Men mirakelet er større enn som så. For vår nye Folketrygd og AFP er ikke engang rettferdig på riksmål.

La oss sammenligne arbeider Jan og akademiker Jens. Jan begynner i jobb som 22-åring. Han har en lønn på 500 000 kroner i nøyaktig 40 år. Han går av som 62-åring og får 217 000 kroner i årlig pensjon.

Akademiker Jens begynner i jobb som 27-åring. Han jobber de samme 40 år, med de samme 500 000 kroner i lønn. Han får 275 000 i pensjon. Jens får altså 58 000 kroner mer i året som pensjonist, eller 27 prosent, livet ut. Selv om han ikke har jobbet en dag lenger eller tjent én krone mer.

Dette er vel en betaling for akademikerens fem ekstra år med utdanning? Nei. Høyere utdanning i Norge betaler seg i form av høyere lønn. I virkeligheten tjener selvsagt Jens mer enn arbeideren. Regnestykket har satt ham på 500 000 for å få frem det stoltenbergske pensjonssystems selvstendige bidrag til økt økonomisk ulikhet.

Skjebnene til Jan og Jens skyldes en «avkorting» av pensjonen ved tidligere avgang som ikke tar hensyn til at mange yrker har tidligere startalder, høyere yrkesslitasje og lavere levealder enn akademikerne som utformet pensjonsreformen. Dette fremstår hverken som «upartisk» eller som «efter fortjeneste», men snarere som kollektiv avstraffelse for mennesker som hører til arbeiderklassen.

Denne uken vedtok LO et ydmykt krav om «et eget tillegg for slitere» i AFP-ordningen. Jeg har et billigere forslag. Vi kan spare inn på AFP-midlene som går til mennesker som ikke trenger dem. Det vil si de som tar ut AFP mens de jobber videre, kanskje til fylte 70. Bruk i stedet de samme pengene på å gi dem som faktisk går av tidlig noe å leve av. Jeg tror grunnplanet i LO vil kalle dette rettferdig. Der finnes det jo ikke så mange som skriver «efter».