Damenes tur nå

En slags vemodsstemning henger over FN denne uken. For siste gang entrer Barack Obama FNs talerstol som leder for verdens mektigste land. Talen holdes tirsdag, og etter at han kom til byen mandag ettermiddag, løp journalister og diplomater som forvirrede kyllinger mellom sikkerhetssperringene som tvang oss til å gå ekstra runder rundt stadig nye kvartaler for å rekke avtaler i FN-området. Men vi fant oss i det – Obama is in town – og tirsdag holder han talen som ventelig er den eneste som mange faktisk hører på denne toppmøteuken.

Ikke bare Obama, FNs generalsekretær Ban Ki-moon skal også gå ved nyttår. Kampen om hvem som blir hans etterfølger, er ikke like medievennlig som presidentvalgkampen i USA – den foregår på bakrommet. Og det er ikke Obama, men Russlands president Vladimir Putin som sitter med nøkkelen når valget blir tatt. Ingen kandidat blir valgt uten støtte fra alle fem vetomakter i FNs sikkerhetsråd, og spørsmålet er for tiden hvilken kvinne kan både Putin og Obama godta? Hun skal helst være fra Øst-Europa, og de siste dagene er Bulgarias EU-kommissær Kristalina Georgieva seilt opp som en het kandidat.

Hun er formelt ennå ikke kandidat, men kan bli det, altså hvis Putin kan svelge en tidligere EU-kommissær ved roret i FN. Hun snakker i hvert fall russisk. De fem kvinnene blant de ti som formelt fortsatt er kandidater, har ikke gjort det så bra i prøveavstemningene i Sikkerhetsrådet. Der ligger nå Portugals tidligere statsminister Antonio Guterres best an, og det er bred enighet om at han er godt kvalifisert. Men han er altså mann, og i sitt 72. år er det på tide at FN-organisasjonen får en kvinne på toppen.

Det er da Georgieva kan komme inn i siste runde og bli kandidaten de mektige landene samler seg om. Avgjørelsen er ventet å bli tatt i løpet av oktober.

Det er mange sterke kvinner å se i FNs korridorer under toppmøtet. Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt ble observert i ny rolle som leder for det internasjonale Redd Barna, i det Morgenbladets og VGs utsendte ventet på statsminister Erna Solberg. Hun skulle avlegge rapport om sitt første møte med Theresa May etter at hun ble britisk statsminister. Solberg hadde en slags EU- og brexit-ettermiddag mandag, først møtte hun Donald Tusk, lederen av Det europeiske rådet, så var det tid for May.

– Det var kjekt å få et kort møte med Theresa May nå, sa statsministeren, som fikk beskjed fra May om at britene helst vil ha en egen avtale med EU når brexit skal settes ut i livet, ikke en EØS-avtale. Solberg fikk heller ikke noe inntrykk av at Efta-medlemskap er aktuelt for britene.

– Jeg opplevde ikke at britene var særlig interessert i Efta, sa Solberg.

Etter å ha snakket med både Tusk og May, var hun skeptisk:

– Jeg har vanskelig for å se hvordan de skal komme ut av disse løsningene i dag, sa hun, og dette er ordrett sitert. Vi får unnskylde statsministerens litt klønete formulering med at det hadde vært mange ord og møter hele dagen, men det hun mente var at EU er samstemt i at britene ikke må tro de kan få beholde markedsadgang i EU og samtidig stenge grensen for arbeidstagere fra kontinentet. Dermed blir forhandlingene om et nytt samarbeidsforhold veldig vanskelige.

– Jeg opplever at Storbritannia fremdeles er på leting, de er mest på leting etter å finne sin konstitusjonelle vei, tilføyde statsministeren, før hun minnet seg selv om at britene har jo ingen konstitusjon, så pass må man vite om britisk historie.

Venting er en dyd under FN-toppmøtet, i kø for sikkerhetssjekk eller for korte intervjuer med travle politikere. Men ventingen åpner muligheter, ikke minst til å hilse på gamle kjente fra norsk politikk, som nytiltrådt direktør for FNs miljøorganisasjon (Unep), Erik Solheim, eller Grete Faremo, som nå er direktør for logistikkorganisasjonen Unops, i det hun fyker forbi sammen med First House-lobbyisten Morten Wetland, tidligere norsk FN-ambassadør. Og for ikke å snakke om Olav Kjørven, i sin tid statssekretær for Kristelig Folkeparti og nå for FN-veteran å regne etter et tiår i FNs utviklingsprogram (UNDP) og Unicef.

Det går an å prate med andre enn nordmenn i FN. Det er faktisk å anbefale. Det skal jeg bestrebe meg på å gjøre tirsdag.

Tove Gravdal

Journalist, kommentator og forfatter Seneste bok: «Ut av jungelen. Om fredsprosessen i Colombia» (2023).