Donald Trumps benk

Hør også Morgenbladets spesialpodcast om Trump-seieren. Abonnér gratis via Itunes eller lytt her:

Det er dag to etter valget og tidlig morgen på bussterminalen i Oslo. En innskytelse. Står Donalds benk ennå? Med navnet hugget i sten? Jeg har fem minutter før bussen går. Opp rulletrappen, innover i annen etasje av Galleri Oslos østlige del. Sittegruppen i sort. Benken der. Det er leselig: «Waldorf Astoria. Donald T. West Village».

– Handlegaten Galleri Oslo ­åpnet vel i 1989, men jeg jobbet med gatemøblene året før, forteller designeren Thomas Wollnick.

Wall Street og Oslo. Det var Wollnick som sto for gatemøblene i dette, som skulle være New York i Oslo, slik reklamekampanjen for det nye kjøpesenteret lokket med før åpningen i 1989. Hva gjorde at noen risset inn akkurat Donald T. da? Hvilken plass hadde Trump i våre sinn den gangen?

– Det var jo på den tiden Oliver Stones film Wall Street gikk, og vi var mange som var hektet på finans og børs. Trump hadde en posisjon som gjorde at man var oppmerksom på ham, sier Wollnick i dag. Og minner oss på at dette var ti år før kosmetikkarvingen Celina Midelfart bodde som student i Trump Tower og ble Trumps gode venn, «men ikke kjæreste», som hun stadig måtte understreke, ettersom bildene av de to på travbanen sa noe annet. Ja, bildene i bladene gjorde at vi en kort stund følte at Trump var en av våre egne, for nå å ta litt i.

Men altså Trump i Norge før Celina? Det er betegnende at i dette året, 1988, skrev Erik Egeland, Aftenpostens kunstanmelder og tidligere kulturredaktør i Morgenbladet, med innlevelse om sin befaring av Trump Tower: Han «ble sugd inn gjennom Trump Towers glinsende messingportal, og tok inn skjønnhetssjokket av denne skyskraperens atrium». Egeland, skjønnånden, lot en tanke gå til «beskrivelser av Romas palassaktige termer, utsmykket, marmorkledd og til offentlig glede også de skjenket av keiser­mesener.»

Tidligere hadde norske aviser bare skrevet om Trump som eiendomsutvikler, men i 1987 hadde vi lest, uten at jeg husker det nå, om Trumps politiske ambisjoner. Noe virker kjent. Han hadde rykket inn helsiders annonser The New York Times, The Boston Globe og The Washington Post. Budskapet? Han ba president Reagan begrense seg i utenrikspolitikken og ikke bruke amerikanernes penger på militær beskyttelse av Japan og andre land som hadde råd til å betale for forsvaret selv. Etter dette ble Trump spurt om han tenkte å stille som presidentkandidat, men svarte at han nok hadde vært så tøff i forhandlinger at hans politiske ­løpebane ville bli hindret av hans motstandere.

Men tilbake til bussterminalen, eller nå faktisk langdistansebussen, hvor vi har Thomas Wollnick på tråden: Er han stolt over å ha reist Trump dette beskjedne minnesmerket, på forhånd?

– Det er i alle fall morsomt. Jeg tegnet disse benkene i Barcelona, og det var opprinnelig meningen at de skulle produseres der. I en støpeteknikk som den Gaudi brukte.

– Benken ser ut som den er i norsk labradorsten, larvikitt?

– Ja, det ble larvikitt.

Attac. Nå har vi lært av Trump at det ikke behøver å være sammenheng i tingene, så jeg skriver i vei uten tanke på hverken form eller innhold.

Glemt er Obamas formfullendte taler, her­etter pøser vi på.

For hvem vil komme til å nedlegge kvaster og kranser ved benken til minne om Donald Trump – og kanskje utvide med en byste? Antiglobaliseringsbevegelsen? De som, i Seattle i 1999, klarte å stanse møtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO)? La oss ringe noe i den retning, for det er et eller annet i dette, særlig når vi ikke er så satans nøye på det. Helene Bank var det nærmeste vi kom i farta. Hun er styreleder i Handelskampanjen og jobber For Velferdsstaten, og er tidligere nestleder i Attac.

– Trump vil si opp frihandelsavtalene, som også dere har kjempet mot. Er du blant dem som var glad da Trump vant?

– Nei, han har jo svært spesielle holdninger, men når det gjelder det som skjer på handelsområdet, så vil jeg berolige dem som mener at verden kollapser dersom USA sier nei til de nye frihandelsavtalene.

– TTIP og TISA?

– Ja, med flere. Husk at verden har eksistert uten disse frem til nå. Og vi har en Verdens handelsorganisasjon. Trump har ikke sagt at han skal melde seg ut av den.

– Men WTO har jo dere kjempet mot?

– Sosiale bevegelser har lenge kjempet mot de urettferdige reglene, som favoriserer de rikeste landene på bekostning av de fattige, og de største aktørene på bekostning av de svakeste i verden.

– Men er jeg ikke inne på noe som helst? At om noen skal være glad for noe ved Trump, så er det de organisasjonene du jobber for?

– Jeg er blant dem som er vettskremt. Men det er sosiale bevegelser i EU, til slutt Tyskland og Frankrike, som sier TTIP ikke kan vedtas som det ser ut nå. Så å få en diskusjon om de nye frihandelsavtalene, er bra. Ellers skjer alt i hemmelighet, og det tjener ikke folk på. De nye avtalene handler ikke om frihandel, men om hvordan storselskapene og investorene skal beskyttes mot politisk risiko, det vil si nye valg. Dette sagt uten å si at jeg er glad for valget av Trump, avslutter Helene Bank.

Over stokk og stein. Abraham Lincoln er hugget i stein i Frognerparken, skjenket av nordmenn i Nord-Dakota. Det var en gave til hundreårsjubileet for Grunnloven. Nedenfor Kontraskjæret ved Akershus sitter Franklin D. Roosevelt, som følge av en innsamlingsaksjon blant folk som ville takke for hjelpen under andre verdenskrig. Lenger ute, på Akershuskaia, står senator og utenriksminister George Marshall, han ble reist for bare få år siden, som takk for Marshallhjelpen. Og i Galleri Oslo står Donalds benk.

Håkon Gundersen

Journalist i Morgenbladet siden 2002, før det høyskolelektor i journalistikk, Bodø, og journalist i NRK radio. Historiker av utdannelse og legning. Redigerer spalten «Morgenbladet for 100 år siden».

Katinka Hustad

Fotograf