En historie om lokalt selvstyre​

1837

Nordmenn fikk lokalt selvstyre. Med formannskapslovene skulle Grunnlovens demokratiske prinsipper iverksettes. De nye distriktene sprang ut av prestegjeldene, som var sogneprestenes kirkelige embetsdistrikter. Før 1837 var lokalforvaltningen lite enhetlig. Byer kunne ha formenn valgt av borgerskapet, som godkjente regnskaper ved siden av amtmannen, den øverste formelle lederen. Viktige saker ble drøftet i årlige borgermøter, men møtene manglet formell status. I bygdene var selvstyret enda dårligere utbygd, men også der var det allmøter, uformelle bygdekomiteer og egne organer for blant annet fattigsaker og skolesaker.

1884

Selvstyret fra 1837 blir regnet for å ha gjort nordmenn mer politisk engasjerte. I 1884 fikk Norge parlamentarisme og skulle styres av en regjering med støtte i en folkevalgt nasjonalforsamling. Norge var blitt inndelt i amt med det danske eneveldet i 1660, og amtmenn styrte områder på vegne av kongen. I 1919 ble amtsmenn omdøpt til fylkesmenn, og amtene til fylker. Fylkesmannens oppgave ble å overvåke at regjeringens og Stortingets politikk ble gjennomført av kommunene. Vestfolds fylkesmann fra 2010 til 2016, Erling Lae (H), har ivret for sammenslåing.

1946

Kommuneinndelingskomiteen ledet av Nikolai Schei, fylkesmannen i Sogn og Fjordane, ble nedsatt og de påfølgende årene fulgte en rekke endringer i kommunestrukturen. I 1948 ble sognekommunene opphevet, i 1951 kom forslag til ny kommuneinndeling, og i 1956 ble konkrete kommunereguleringer vedtatt av Stortinget. For eksempel skulle et minsteantall innbyggere sikre forsvarlig administrasjon og tjenester, et variert næringsliv skulle demme opp for fraflytting, og både barne- og ungdomstrinnet i skolen ble lagt under kommunene. Fra 1957 til 1967 ble antallet kommuner redusert fra 744 til 454.

1975

Fra 1975 ble det innført direkte valg til fylkestingene med valg hvert fjerde år, samtidig med lokalvalgene. Etter reformene i 1970-årene fikk fylkeskommunen langt mer penger og langt flere oppgaver. I midten av 1980-årene forvaltet fylkeskommunene rundt 20 prosent av Norges samlede offentlige inntekter og utgifter, men veksten avtok mot slutten av 1980-årene, da flere oppgaver ble overført til kommunene og til staten. I 2015 forvaltet fylkeskommunen om lag 5 prosent av de totale offentlige utgiftene.

2014

Stortinget vedtok kommunereformen, der målet er å skape større kommuner med økt makt og ansvar. Våren 2017 vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremme en proposisjon for Stortinget med forslag til endringer i kommunestrukturen. Hele reformen skal være på plass innen 1. januar 2020. Den innebærer den største endringen av kommunekartet på femti år. I tillegg vil Stortinget slanke Norge fra 19 fylker til ti regioner.

Kilder: Stortinget.no, regjeringen.no, KS, Store norske leksikon (SNL).