Er du rasist?

Mandag kom Fafo-rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge», og spesielt ett av rapportens funn skapte umiddelbart store overskrifter i riksmediene. «25 prosent i norsk undersøking: 'Nokre menneskerasar er meir intelligente enn andre'», skrev NRK. «En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug», fulgte Dagbladets Marie Simonsen opp.

Dette oppsiktsvekkende funnet er blitt utsatt for sterk metodisk kritikk. Ottar Hellevik, professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved UiO mener forskningsgrunnlaget i rapporten er så tynt at resultatene kan være feil. Aftenposten-spaltist Kjetil Rolness har også kritisert spørsmålsstillingen i Fafo-rapporten: «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».

Slike spørsmål er ledende, og vil naturligvis påvirke responsen. I European Social Survey fra 2014, som Fafo-rapporten støtt og stadig refererer til, var spørsmålsstillingen langt mer klinisk: «Noen raser eller etniske grupper er født mindre intelligente enn andre». Da sa tre prosent av oss seg enig i påstanden – markant mindre enn i Fafos undersøkelse. Det viser hvor utslagsgivende ordlyden i slike spørreundersøkelser er.

Dette betyr riktig nok ikke at spørsmålet til Fafo er feil. For om man skal dokumentere bakenforliggende holdninger, kan man ikke spørre direkte: «er du rasist?», «er du misogyn?» eller «hater du muslimer?». Folk vet hva som er det «rette» – det politisk korrekte, om du vil – svaret, og gjør det som er forventet av dem. Derfor går man språklige omveier for å bøte på det som kalles social desirability bias, en effekt som kan være veldig sterk. På samme måte vil man få mer presise svar om man spør hvor mange du kjenner som har vært utro, heller enn om du selv har ligget rundt. Dette er viktig for analysen av hva rapporten forteller – og hva den ikke forteller.

Men de seneste dagers debatt er mer enn noe annet symptomatisk for den polariserte samfunnsdebatten og den nye mediehverdagen. NRKs første sak er klassisk hardtslående hatagn – overskriften kan enkelt tolkes dit hen at hver fjerde nordmann støtter «en teori fra historiens skraphaug», for å låne Marie Simonsens formulering. Følgelig ble den hyppig delt i sosiale medier. For i dekningen tar rikskringkasteren det for gitt at nordmenn har disse holdningene, selv om folk flest ikke nødvendigvis går rundt med sterke meninger om det som i bunn og grunn er et (langt på vei besvart) vitenskapelig spørsmål: Finnes menneskeraser, og gir det i så fall mening å hierarkisere dem? Slik kan folk hisse seg opp over sine medborgere mens de viktige nyansene drukner.

Det undersøkelsen derimot kan være en indikator på, er at det finnes en tankemessig tilbøyelighet til å plassere seg selv over andre på bakgrunn av hudfarge. Og i så henseende er det meget alarmerende at 26 prosent har sagt seg helt eller delvis enige i spørsmålet. Det beviser ikke at hver fjerde nordmann er rasist, men at rasismen har et langt større latent potensial enn man liker å tro.

Den erkjennelsen er viktig. For alle har et sett med overbevisninger og påstander som aktiveres ubevisst ved behov – for eksempel forestillingen om hierarkiske menneskeraser. Spørsmålet er om det er uvitenhet eller latent rasisme som ligger bak de oppsiktsvekkende funnene i rapporten. Sannsynligvis er det litt av begge deler.

MS