Annonse
Aktuelt
Faktasjekk: Hvor kommer maten fra?
På valgsendingen til NRK påstod den tidligere landbruksministeren at landbruksjord er avgjørende for å sikre befolkningens tilgang på mat. Men er det sant? Vi satte vårt faktasjekk-team på saken.
Publisert
Sist oppdatert
Påstanden:
På NRK1s valgsending «Valg: Lillehammer» sa tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Senterpartiet) følgende i en passiar om betydningen av jord:
«Det å produsere mat for folk er noe av det viktigste man kan gjøre. Det å produsere mat er en kunnskapsnæring… Det å så jorda, å forstå sammenhengene i biologien, se det gror. Og så, nå, i morgen kveld, håper jeg det er så fint vær at jeg kan være med å trøske. Og da vet jeg, for det jeg trøsker, så kan jeg få cirka hundreogtjue tusen brød.»
Definisjoner og avgrensinger:
For å gripe an denne saken trengs presise begreper. Med «jord» legger vi her til grunn brun masse som finnes på bakken og blir til gjørme når det regner. Vi definerer «mat» som «objekter som ligner på grandiosa og smaker nammenam».
Til sist må vi også definere «folk», og legger her til grunn den vitenskapelige vitenskapelige tradisjonen som avgrenser folk til «helheten av en nasjon som et politisk, rasemessig, kulturelt og skjebnebestemt blodsfellesskap».
Drøfting:
Slagsvold Vedum legger til grunn at det er en sammenheng mellom mat og jord, men han presiserte ikke nøyaktig hva denne sammenhengen skulle bestå i.
I vitenskapen legger man til grunn prinsippet om at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære beviser. I dette tilfellet gjelder det i aller høyeste grad: Det er ikke særlig plausibelt at den ekle, meitemarkfylte substansen som, under visse forhold, minner om avføring, kan transformeres til for eksempel en smaskedeilig kebab. Det er altså grunn til å faktasjekkrefse Vedum for å komme med påstander uten å vise til dokumentasjon.
Norsk spisefakta 2014, en spørreundersøkelse gjort at Ipsos MMI, viser at en svært stor andel av befolkningen skaffer maten sin på en butikk, og ikke i jorden.
Dette funnet utelukker ikke Vedums tese i seg selv, men det er grunn til å understreke at Vedum dermed snakker om et marginalt fenomen når han trekker frem et brød som kommer fra en åker. Det er villedende å fokusere på slik hipsterernæring all den tid nesten alle nordmenn har helt andre vaner.
Men som faktasjekkere må vi alltid gå dypere enn denne åpenbare avgjørelsen. En mulig forklaring ligger i at Vedums dialekt spiller oss et puss. Faktisk snakker han i neste setning om å «trøske». Ikke engang Google Translate klarer å autodetektere hvilket språk det er. Det er mulig det er neologismer, eller politikerspråk, eller at senterpartilederen snublet litt i ordene på direkte fjernsyn. Det har imidlertid ikke lykkes faktasjekken å oppdrive en dialekt der «åker» betyr butikk, bakeri, restaurant eller lignende.
Konklusjon:
Vedums påstand felles på det nest strengeste nivå (Villedende!) i stedet for den strengeste (Løgn og bedrag!). Påstanden tislører mer enn den oppklarer. Mat fra åkre er et marginalt fenomen i Norge.
HAR DU EN PÅSTAND SOM BØR FAKTASJEKKES? SEND OSS TIPS!
Journalist. Førstedivisjonsspiller i curling.
