Før laksen tørket

«Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» spurte Det Norske Vitenskaps-Akademi – tabloid nok, og slik fyltes møtesalen i Drammensveien i Oslo til randen forrige torsdag. Etter utseendet å dømme er det ennå ingen overhengende trussel mot eldre, hvite menn og kvinner i norsk akademia: I salen var grå, friserte manker så langt øyet kunne se. Debatten ble best oppsummert av siste taler: «Jeg er like klok nå som da jeg kom til dette møtet». For alle syntes internasjonalisering er viktig, og deretter doserte forsker etter forsker om hvorfor akkurat deres fagfelt trenger, eller ikke trenger, norsk arbeidsspråk. Så, plutselig, var det over, med flere talere igjen på listen. Middagen ventet, «og laksen blir tørr», som preses påpekte. Og alle var enige om at det hadde vært en fin debatt.