Fulltekst eller forsvinn

Tre kvinner har reist alvorlig kritikk mot Utlendingsnemnda (UNE) og norsk politikk overfor de papirløse: «Jeg følte at jeg skrev ut en dødsdom.» (Biskop Ingeborg Midttømme i Vårt Land, 1. mars.)

Midttømme var nemndsmedlem i UNE 2004 til 2008. I en sak argumenterte hun for at en asylsøker skulle få opphold, men asylsøkeren ble utvist. Biskopen er bekymret for kvaliteten på avgjørelsene i UNE, og sier at «UNE legger større vekt på innvandringspolitiske hensyn enn på menneskerettighetene.»

«Den overdrevne formalismen overfor de papirløse, der nær sagt alt ulovlig opphold møtes med uvilje og alt skattet arbeid på utgått tillatelse straffes med utvisning, utgjør for tiden den norske rettssikkerhetens nullpunkt.» (Advokat Cecilie Schjatvet, Klassekampen 19. februar.)

Schjatvet er advokaten til de ureturnerbare etiopierne som sultestreiket i Oslo Domkirke etter de ble fratatt retten til å tjene til livets opphold i Norge. Hun har tatt til orde for en regularisering (legalisering) av papirløse i Norge, etter mønster fra andre europeiske land.

«Det er veldig vanskelig å komme i en dialog med UNE der de faktisk åpner for at de kan ha gjort feilvurderinger. Vi opplever UNE som litt skremmende sikre på at de har fullgodt grunnlag for alle sine vurderinger til enhver tid.» (Ann-Magrit Austenå, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Dagsavisen 2. mars.)

Selvsikkerheten rimer dårlig med det faktum at UNE ikke offentliggjør fulltekstversjoner av vedtak som fattes. Advokat Schjatvet kritiserer denne fordekte praksisen, og sier til Morgenbladet at bare de helt åpenbare feilene vil bli fanget opp av domstolene, så lenge vi ikke får fulltekstsavgjørelser og et domstolsapparat som kan prøve alle sider av saken med full intensitet.

UNE bestemmer selv hvilke avgjørelser de mener fortjener offentlig oppmerksomhet. UNE er blitt en slags «forvaltningshøyesterett» til tross for at det har tre domstolsinstanser over seg. Tilliten til UNE er sterkt svekket hos mange som jobber tett på menneskene dette dreier seg om. Dette bekymrer ikke UNEs direktør Terje Skjeggestad, men det bør det gjøre.

«Det har vært en forverring i Etiopia de siste årene som vi ikke ser reflektert i praksisen til Utlendingsnemnda.» (Rune Berglund Steen, Antirasistisk Senter, NTB.)

Av 380 søknader fra etiopiere i 2009, innvilget UNE 14. Antirasistisk Senter, NOAS, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Kirkens Bymisjon og Mellomkirkelig Råd inviterer til en konferanse 5. april om utlendingsmyndighetenes vurdering av situasjonen i Etiopia. Det høres ut som en god idé. Vi håper også noen orker å ta etiopiernes saker til retten, selv om det er rått parti: Noen få dyktige advokater (som ofte jobber gratis) mot kontrollbyråkratene i UNE (med sitt apparat av Regjeringsadvokat og Justisdepartement i ryggen).

For rettssikkerheten var det bedre å nedlegge UNE og erstatte det med en forvaltningsdomstol som i Sverige. Der har de hele tre «Migrasjonsdomstoler» (à la UNE) som anker avslag fra «Migrationsverket» (à la UDI). Alle vedtak offentliggjøres i fulltekst, som i våre domstoler.

AvdH