Nedi myra

I norske myrer vokser multer og myrull, bjønnskjegg, breiull, brudespore og pors. I myrene hekker traner og dobbeltbekkasiner. Myrene lagrer klimagasser, og svampaktige som de er, lagrer de vann og beskytter mot flom i tider med mye nedbør eller snøsmelting. Norge ville også vært et betydelig fattigere kulturland uten Kitty Kiellands fjetrende malerier av torvmyrene på Jæren fra 1880 og fremover.

Likevel har myrene tradisjonelt hovedsakelig blitt verdsatt i den grad de kan gjøres om til dyrket mark, eller brukes som kilde til torv. I Knut Hamsuns Landstrykere gjør bonden Ezra et heroisk nybrottsarbeid når han drenerer myren på utmarksteigen sin – «denne helvetespøl, denne ryggesløshet midt i dagslyset» der både skipper Skåro og kua Fagerlin har møtt sin gjørmete død. (Ezra er da også «et jern av en gutt».) Frem til 1992 ga også staten pengestøtte til bønder som ville gjøre om myr til dyrket mark.

Nå vil heldigvis regjeringen (med marsjordre fra Stortinget) beskytte de myrene som er igjen. Landbruksdepartementet sendte mandag ut et lovforslag der det går inn for å forby nydyrking på myr. Begrunnelsen er at forbudet er et effektivt og billig tiltak for å bremse klimaendringene – når man spar opp en myr, frigjøres karbondioksid og dinitrogenoksid (lystgass), som ifølge departementets fremlegg har «et oppvarmingspotensial som er 298 ganger større enn CO2». Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) skriver på sin nettside at det kan være like mye karbon i én myr som det 150 000 biler slipper ut i løpet av et år.

En gledelig bieffekt av forbudet er at det vil beskytte det mangfoldet av fugler og planter som lever, hekker eller raster i myrlendt terreng. Miljødirektoratet opplyser at 183 norske arter – planter, insekter og dyr – som regnes som truet eller sårbare, hører hjemme i våtmarker. Sabima påpeker, som ett av mange eksempler, at sommerfuglen Emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av Østlandet fordi myrene den trives i, er blitt grøftet.

Så da jubler vel alle? Ikke helt. Bondelaget vil kjempe mot lovforslaget, og får støtte på lederplass i Nationen.

«Den dyrkbare jordreserven er svært begrenset. Om lag 35 prosent av denne dyrkbare reserven er myr. I en del tilfeller er myr det eneste alternativet den enkelte gårdbruker har for å utvide produksjonsarealet sitt,» påpeker bøndenes avis.

Men slik er det jo bestandig, overalt – det er alltid ett eller annet næringsprosjekt, en motorvei eller et kjøpesenter som noen vil hevde er viktigere enn frosker, fugler og mose. Hvis ingen tar ansvar for å bremse iblant, bærer utviklingen direkte mot et endepunkt der hver eneste kvadratmeter er dekket av enten monokulturelt landbruk eller asfalt.

Om man kan tillate seg å være litt høystemt nå i sommervarmen, er det fristende å sitere den amerikanske attenhundretalls-essayisten Henry David Thoreau, som du kan lese mer om på side 42:

«Håpet og fremtiden ligger for meg ikke i gressplenene og dyrket mark, ikke i byer og metropoler, men i de ugjennomtrengelige og gyngende våtmarkene.»

EH