Sannfinner i fritt fall

– Nå skjer det samme med oss som med Fremskrittspartiet i Norge. I regjering har vi ikke vært i stand til å gjennomføre vår dagsorden, og det er problematisk, sier Sebastian Tynkkynen, leder for ungdomspartiet til Sannfinnene. Finlands høyrepopulistiske parti gikk for første gang i regjering etter å ha fått 17,7 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i april. På en måling for to uker siden, utført for kringkastingsselskapet Yle, fikk Sannfinnene 9,8 prosent. Så lav oppslutning har ikke partiet hatt på over fem år.

Tidligere i høst tok Tynkkynen til orde for å innkalle til et ekstraordinært landsmøte som skulle stemme over om partiet skal fortsette i regjering. Det likte partileder og utenriksminister Timo Soini dårlig, forslaget ble nedstemt i sentralstyret, og Tynkkynen ble ekskludert fra partiet. Likevel ble han gjenvalgt som ungdomspartiets leder, og han er fortsatt tredje nestleder i moderpartiet, valgt av landsmøtet i august.

Redningspakker. Partiledelsen overreagerte, mener den 26 år gamle ungdomspolitikeren.

– Beslutningen er ulovlig, det er bare landsmøtet som kan ekskludere et sentralstyremedlem, sier Tynkkynen, som over en kopp te på kafé i Helsinki sier han vurderer å ta utvisningsvedtaket til retten. I forrige uke ga han partiledelsen én ukes frist før han anmelder partiet for lovbrudd.

– Men det vil kjennes dumt ut å kjempe i retten mot mitt eget parti.

Tynkkynen er overbevist om at han representerer grasrota i partiet, de som stemte på Sannfinnene fordi partiet lovet å gå imot flere redningspakker til EU-land på konkursens rand, stenge grensen for innvandrere og bryte med de etablerte partienes elitekultur. Disse velgerne er skuffet over hva partiet gjør med regjeringsmakten, ifølge Tynkkynen.

– Noe av det første regjeringen gjorde, var å si ja til en ny redningspakke for Hellas. Det var ikke bare et brudd på vårt partiprogram, men også et brudd på regjeringsplattformen, sier Tynkkynen.

Sannfinnene sitter i en flertallsregjering sammen med Senterpartiet og det konservative Samlingspartiet.

Flyktningstrøm. Også håndteringen av flyktningkrisen har bidratt til Sannfinnenes nedgang, mener Tynkkynen. Han viser til at partileder Soini, som utenriksminister, avsto fra å stemme i stedet for å stemme mot da EU i september vedtok fordelingen av 120 000 asylsøkere. Finlands kvote er 2400 av dem.

I løpet av hele 2014 kom det 3651 asylsøkere til Finland. Hittil i år er 28 000 asylsøkere kommet til landet, og antallet er ventet å ende på mellom 30 000 og 35 000 i 2015.

– I denne situasjonen er det spesielt viktig at Sannfinnene er i regjering, slik at vi kan føre en politikk som reduserer antallet som kommer hit, sier Simon Elo, riksdagsmedlem for Sannfinnene og tidligere leder av ungdomspartiet.

Han mener Tynkkynen har satt til side hensynet til partiets beste.

– Hvis du er et partis tredje nestleder, kan du ikke opptre som om du er leder. Det er stor mistillit til Sebastian i parlamentsgruppen, partiledelsen og også blant mange av velgerne, sier Elo.

Skylder på koalisjonen. Til Tynkkynens kritikk mot redningspakken til Hellas, sier Elo at regjeringen var bundet av tidligere forpliktelser.

– Det er litt populistisk å si at vi bare kunne ha trukket oss, siden vi måtte respektere en avtale inngått av den forrige regjeringen, sier Elo.

– Hva er da årsaken til at oppslutningen om Sannfinnene faller så kraftig?

– Noen av velgerne våre har problemer med å venne seg til at vi er i regjering. Ikke alle beslutninger er 100 prosent slik de ønsker, de er ikke 100 prosent hva vi som parti ønsker. Men vi er i en koalisjon, så slik må det være, sier Elo, som mener det er flere nødvendige budsjettkutt som gir seg utslag på målingene.

– Vi må kutte i velferdsgoder for å få økonomien på fote, og det vil virke på lang sikt, men jeg forstår at velgerne ikke tenker i fireårsperspektiv, sier Elo.

De to andre regjeringspartiene har imidlertid ikke opplevd noe tilsvarende fall i oppslutning.

Disiplinering. Mikko Mattila, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Helsinki mener det er lett å forklare Sannfinnenes store fall på meningsmålingene.

– I opposisjon var partiet, som alle populistpartier, veldig konfronterende og kompromissløs i retorikken. I regjering må de endre tonen og inngå kompromisser.

Flyktningstrømmen til Finland er med på å forklare nedgangen.

– Regjeringen må bruke mer penger på innvandring, altså det motsatte av Sannfinnenes politikk, og det ser ikke bra ut for deres velgere, sier Mattila.

Mye kan tyde på den høyrepopulistiske velgeroppslutningen holdes i sjakk ved at innvandringskritiske partier som Sannfinnene og Frp har politisk ansvar når den verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig rammer Europa. I Sverige kan derimot Sverigedemokraterna hamre løs på regjeringen og høste stadig større oppslutning.

– Men det betyr ikke at den politiske diskusjonen er mindre polarisert, den bare uttrykker seg ikke ved økt støtte til Sannfinnene, sier Mattila.

Splittelser. Flyktningkrisen hadde sannsynligvis gitt økt oppslutning om Sannfinnene i opposisjon, mener Teija Tiilikainen, direktør ved Utenrikspolitisk institutt i Helsinki. Nå mangler velgerne som ser kritisk på asyltilstrømningen et politisk hjem.

– Med denne flyktningsituasjonen blir det et spørsmål om hvor lenge Sannfinnene holder sammen. Oppslutningen går drastisk ned, og da kommer det frem nye skillelinjer i partiet, sier Tiilikainen.

Hun minner om at Sannfinnenes gode valgresultat i 2011, 19 prosent, var et sjokk for de andre partiene og førte til at de strammet inn både innvandrings- og Europapolitikken for å motvirke velgerflukten til populistpartiet. I regjering fremstår Sannfinnene som del av den eliten partiet har kritisert siden det ble grunnlagt i 1995.

– Nå er de seriøse, alvorlige menn, stort sett menn, sier Tiilikainen.

Den finske partieliten slutter opp om den finske tradisjonen for å hjelpe mennesker i nød.

– Men i samfunnet for øvrig er det mye kritikk mot flyktningstrømmen, så vi får se hvordan dette utvikler seg, sier Tiilikainen.

– Står Finlands renommé som en humanitær stormakt i fare?

– Finland blir nok oppfattet som et konstruktivt land, som holder sine løfter og gjennomfører beslutninger. Vi må se om ett til to år, om landet da er blitt mer nasjonalistisk og bryr seg mindre om verden utenfor, sier Teija Tiilikainen.

Tove Gravdal

Journalist, kommentator og forfatter Seneste bok: «Ut av jungelen. Om fredsprosessen i Colombia» (2023).