South Park er visst høyrehumor, skriver Alexander Zlatanos Ibsen

Trey Parker og Matt Stone, som står bak den rå og humoristiske South Park, skal etter sigende ha ødelagt moroa da de skulle motta en «Freedom Award» fra den venstrevridde interesseorganisasjonen People for the American Way Foundation. Parker og Stone takket for prisen ved å hevde at «Men vi er jo republikanere. Nei, seriøst, vi er republikanere.»

Det er jo unektelig en litt pussig måte å takke for noe som helst på, men sier vel kanskje litt om stemningen i salen – som om de heldige vinnerne ville forsikre seg om at det faktisk var greit at de tok med seg trofeet hjem. Flere konservative skal ha trykket den tilsynelatende omfavnelsen til brystet, trolig med samme lettelsesglede som far opplever når han får høre at tenåringen i huset ikke synes han er så teit likevel.

Det er jo unektelig en litt pussig måte å takke for noe som helst på.

Utsagnet kan være alvorlig ment, det kan være snakk om å være konservativ relativt sett (sammenlignet med prisutdelerne og publikum ved seremonien), eller kanskje de bare akkurat i 2016 stemte på Trump (på tross av at de animerte at han ble voldtatt i hjel før valget). Eventuelt så er det rett og slett kødd, litt som den gang de ankom Oscarutdelingen ruset på syre og utkledt i drag. Det er egentlig ikke så viktig. Slik humorscenen er i ferd med å utvikle seg i humor-hovedstaden USA, er South Park på siden av det etablerte.

Parker og Stone har flere ganger tidligere blitt bedt om å tilkjennegi sine politiske ståsteder. Det er egentlig ikke så rart, siden tegneserien i løpet av to tiår har rukket å berøre omtrent hvert eneste betente sosiale spørsmål i det amerikanske samfunnet. Alt annet likt, skulle det gjøre dem politisk uavhengige.

Humorens forutsigelige ofre, slik som «Bible-toting, gun-hugging» amerikanere, er blitt spøkt med i tegneserien. Det samme er rasister, KKK og andre hat-grupper. Men alle andre er også harselert med, fra homofile til transer, meksikanere, svarte, vegetarianere, prostituerte og fattige og alle imellom. Humoren har vært stikk i strid med det øvrige samfunnet, som har vært opptatt med å kultivere sin sosiale sensitivitet.

Parker og Stone har tidligere antydet at de «hater» konservative, men «fucking hate» liberalere. De hevdes gjerne å være libertarianere, som vel må kunne kalles et intellektuelt og kunstnerisk smutthull på høyresiden, slik anarkismen er det til venstre. Det ligger uansett ingen enkelt innredet politisk boks og venter på dem.

Slik skal det vel helst være for skapere av humor. For satire er liksom ment å sparke litt alle veier, og aller mest oppover. Denne regelen gjelder i USA, i Norge, og alle steder der ytringsfrihet praktiseres. Men man kan liksom ikke helt fri seg for at det er visse tendenser ute og går.

Jerry Seinfeld, Chris Rock, og en rekke andre amerikanske komikere har klaget over PK-veldet på humorscenen. Seinfeld og Chris Rock forteller at de unngår å opptre på universiteter av frykt for noe så spenstig som moralsk indignert ungdom.

Norge ligger selvsagt bak USA på alle kulturelle utviklingstrekk, men vektskålen til venstre har også her mer tyngde i koppen for underholdning, kultur og medier. Vi husker tilbake til kringkastingsrådets anbefaling til NRK om å ansette flere høyrevridde satirikere.

Slikt kvotering ble det heldigvis ikke noe av. Og man får uansett håpe at det ikke er humoren alene som avgjør folks politiske oppfatninger.

Men uansett – og med all verdens forbehold i mente – så var det rett og slett litt gøy å lese om Parker og Stone som insisterer på å være republikanere på en venstrevridd prisutdeling. Det var egentlig stor satire. Skaperne av South Park har enten kommet ut av skapet, eller vist hvor skapet står.