Politikk
Våre venner ekstremistene
Entusiasmen for de globaliseringsvennlige sentrumskandidatene er laber. Hvordan kan det ha seg?
«Det er virkelig helt ufattelig at de kan svikte oss, som står dem så nær.»
Det politiske sentrum: «Finnes det noe mer uutholdelig tåpelig og utdatert enn den refleksreaksjonære, unnskyld, globaliseringskritiske venstresiden? De som sier 'fagforeningen' og 'solidaritet' og 'fellesskap' mens de heiser røde flagg på første mai, men som egentlig bare kan engasjeres til å forsvare norske arbeideres rett til å beholde lønnsgulvet så høyt at ingen uten norsk skole, norsk morsmål og norsk medlemskap i norsk LO kan ha sjans til sosial mobilitet? Og deres latterlige, nedstøvede ledere, Corbyn og Sanders og Mélenchon – reformerte kommunister i skinnet, men som innerst inne lengter etter å synge ut, å synge ut om hvordan kommunismen bare er misforstått, at Stalin og Mao var feilspor, men «om vi bare fikk en sjanse til…». De som forstår verden som en evig boksekamp mellom USAtan og kapitalismen i det ene hjørnet, og et stadig utskiftbart kabinett av skrekkeksperimenter i det andre – Sovjet ble byttet ut med Kina, Kina med Kambodsja, hele veien til Venezuela, og hva blir vel det neste? Kanskje Nord-Korea, som vel også er USAs feil, for det er USA som er verdens eneste agent, fordi den eneste forklaringsmodellen som eksisterer i denne sekten er en tilbakestående teori om historiens nødvendige dialektiske svingninger frem mot fred, frihet, sosialisme og en enhjørning til hver enkelt. Det blir lite blod til hjernen med palestinaskjerfet så tett viklet rundt halsen, og kanskje er det derfor de ikke evner å se at det de kaller politikk er rekonstruksjoner av religionenes fortellinger, bare at paradis er det klasseløse samfunn og Gud heter Karl! Og disse mentalt totalitære skrotingene angriper de globale institusjonene – EU, Nato, WTO, forkortelser i sin alminnelighet – fordi de er «for lite demokratiske»! Ikke på vilkår bryr de seg filla om arbeidsvilkår og miljøvern. De bryr seg bare om å få gi sin store fiende en på snuten. Og når vi snakker om denne fienden, er ikke konspirasjonene om den 'globale kapitalisteliten' bare antisemittisme i ny forkledning? Vi bare spør!»
Også sentrum: «HVA? Venstresiden nekter å slutte helhjertet opp om vår kandidat Macron i det franske presidentvalgets andreomgang? Det er virkelig helt ufattelig at de kan svikte oss, som står dem så nær. Tenk at de kan være så styrt av følelser og gammelt agg.»