En reisende fra den nære fortiden

Løperne av den polske forfatteren Olga Tokarczuk er en bok som tar med leseren over store deler av verden, og som fra første til siste side reflekterer over hva det innebærer å reise. Samtidig er det en bok som det er nærmest umulig å bruke som reiseguide. Hvis man setter seg fore å reise i Tokarczuks fotspor, støter man for eksempel raskt på det i reisesammenheng ganske fundamentale problemet at man ofte må gjette seg til hvor i verden det er Tokarczuk befinner seg.

– Det var en regel for boken: å ikke bruke navnet på stedene, så vidt det lar seg gjøre. I begynnelsen tenkte jeg på ikke å bruke navnene på landene heller, sier Tokarczuk.

I Løperne kan man lese at reisehåndbøker «har ødelagt en større del av planeten for alltid; de er utgitt i millioner av eksemplarer, på mange språk, og de har svekket stedene, spikret dem fast, navngitt dem og utvisket konturene».

– Boken står i opposisjon til guideboken eller reisememoaren. Noe av det første som står i reisebøker er gjerne sted og dato, og så beskriver man stedet. Min synsvinkel var annerledes, transnasjonal og transkulturell. Les også: Tre om Olga Tokarczuk

Utstoppet far

Olga Tokarczuk er en av Polens mest sentrale samtidsforfattere, og har blant annet vunnet landets viktigste litteraturpris, Nike-prisen, to ganger. Tokarczuk er allerede vidt oversatt. Men etter at Løperne, som utkom på polsk i 2007, ble oversatt til engelsk og i år vant den internasjonale Man Booker-prisen, har navnet hennes fått ordentlig feste i den større nordamerikanske og europeiske litteraturoffentligheten.

Løperne er et kaleidoskop av forskjellige historier. De lærer kanskje ikke leseren så mye om stedene de utspiller seg på, men til gjengjeld blir man ganske godt oppdatert på det Tokarczuk omtaler som sin besettelse da hun skrev boken, nemlig anatomi og konserveringen av menneskekroppen. Man leser om en kvinne som prøver å få sin utstoppede far(!) tilbakelevert fra den østerrikske keiseren. Og om Philip Verheyen, anatomen som i 1693 navnga akillessenen. Og om transporten av hjertet til den polske komponisten Chopin fra Paris til Warszawa etter hans død. Blant annet.

Tokarczuk fører sin interesse for anatomi og konservering tilbake til raritetskabinettene som fantes rundt omkring i verden før museene oppsto:

– Man var besatt av å samle på alt som var eksotisk og rart og annerledes. Og denne følelsen kjenner jeg meg igjen i. Jeg er interessert i alt som er – la oss si – uvanlig, sier Tokarczuk.

Grenseløse verden

Løperne er på mange måter en optimistisk bok. Det er som om den kronglete og langt fra moralsk plettfrie historien om hvordan menneskekroppen ble oppdaget og kartlagt gjennom disseksjon og medisinsk preparering, har sitt politiske motstykke i det åpne og fredelige Europa som Tokarczuks forteller beveger seg rundt i.

Hvordan ser Tokarczuk på Løperne i dag, et tiår etter at den utkom?

– Noen ganger tenker jeg at denne boken er siste rop fra en grenseløs verden. Det ville ikke vært mulig å skrive den i dag. I boken er det for eksempel ingen flyktninger, ingen mennesker i båter på Middelhavet. Det er en annen verden nå.

Flyplassen er også et litterært sted som kanskje er i ferd med å skifte valør:

– Da jeg skrev denne boken følte jeg meg mye mer uskyldig, jeg visste ikke så mye om miljøomkostningene ved å fly. Jeg var bare fascinert av å reise. For første gang i livet mitt var verden åpen: Jeg er fri, jeg kan reise, jeg kan oppleve alt selv. Nå liker jeg ikke å fly, og jeg liker ikke flyplasser, de er like overalt, sier Tokarczuk.

Jungianer

Tokarczuk er utdannet psykolog.

– Jeg avsluttet studiene mine sent på åttitallet, og deretter jobbet jeg som psykoterapeut i seks–syv år. Jeg bestemte meg for å skrive en roman og tok en pause i et år. Da jeg kom tilbake til jobben, innså jeg at foretrakk å skrive heller enn å jobbe med mennesker.

– Så du tar ikke imot pasienter lenger?

– Nei, nei, nei. Og for å være ærlig, så hadde jeg følelsen av at jeg var langt mer forstyrret enn klientene mine. Det er bedre at jeg bruker tiden min på andre ting.

Som psykolog er Tokarczuk opplært i den psykoanalytiske tradisjonen etter Carl Gustav Jung (1875–1961), som blant annet utviklet begreper om kollektiv ubevissthet og arketyper.

– Jeg oppdaget Jung tidlig i studiene mine, og ble veldig fascinert av ham. For forfattere tror jeg jungianismen er den beste teorien eller filosofien å ta til som en forberedelse til skriving, for den viser deg at verden består av mytologier, fortellinger, og man må være veldig oppmerksom på detaljer, tegn og metaforer. Det er den perfekte filosofien for forfattere, vil jeg si. Det var et stort intellektuelt eventyr for meg. Nå står jeg litt på avstand fra alt dette, men jeg tror Jungs filosofi, psykoterapi og psykologi skapte meg som forfatter.

Ground zero

Tokarczuk snakker om livet sitt som en serie av intellektuelle besettelser. Da hun skrev Løperne var besettelsen anatomi og konserveringen av menneskekroppen. Etter det, under arbeidet med boken som på svensk har tittelen Jakobsböckerna (2014), og som handler om en jødisk predikant og mystiker midt på 1700-tallet, var Tokarczuk «gal og besatt av 1700-tallet, politikken og historien, jødenes historie og kultur, polske skikker på den tiden, Europa og opplysningstiden».

– Hva er din nåværende besettelse?

– Det er spørsmålet. Jeg forbereder meg på å skrive en roman om det jeg vil si er nullpunktet i Europas historie: det første året etter andre verdenskrig i Polen. Man har et fullstendig ødelagt land, og et folk dypt preget av krigens grusomhet, de befinner seg på et metaforisk ground zero. Man må bygge alt fra hus til relasjoner til mennesker opp fra grunnen av – alt er en oppgave som må løses.

– Boken vil stille spørsmål om hva som utgjør et samfunn. Hvilke faktorer skaper et samfunn? Samfunnet er for meg en forhandlingens kunst. Det vil bli en metafor, en ganske komplisert metafor, men fortsatt en metafor, for de første forhandlingene mellom mennesker om hvordan man skaper noe felles og bevarer det.

Olaf Haagensen

Journalist i Morgenbladet.

Christian Belgaux

Fotograf og journalist