Kjære leser,
I dette månedlige innslaget av nyhetsbrevet fra bokredaksjonen skal det handle om noen av bøkene vi har anmeldt – enten vi har vært så begeistrede at anmeldelsen også må regnes som en anbefaling, eller at boken har fått det til å knastre i det litteraturkritiske kretskortet av andre grunner.
Slik knastring kan jo også være en anbefaling – jeg tenker i hvert fall at «tankevekkende» eller «engasjerende» er vel så interessante beskrivelser av en bok som «god» eller «flott». Et og annet utblikk på det som har skjedd i bøkenes verden i løpet av måneden, kan vi nok heller ikke dy oss for i dette lille nyhetsbrevet.
Prisen av en pris
En sak som i virkelig har fått det til å knastre og gløde i journalister og kommentatorer den siste uken, er tildelingen av den svenske «Leninprisen» til Karl Ove Knausgård. Det vil si: Egentlig er det det at Knausgård ikke takker nei til prisen som vekker reaksjoner.
Dette er altså en pris som i utgangspunktet het «Jan Myrdals stora pris», med «Leninpriset» som en slags undertittel. Senere, etter noen litt uforståelige uenigheter mellom forfatteren Jan Myrdal selv, som var en av den svenske venstresidens mest terrible (men også mest livlige) enfanter, og Jan Myrdalsällskapet, ble den hetende bare «Leninpriset», før den igjen fikk Myrdals navn. Sammen med Lenins, altså.
Jeg må innrømme at dette lett komiske navnet sender tankene mine til historien som fortelles i Johnny Cash-låten A Boy Named Sue: En mann som har fått jentenavnet Sue, feier gjennom det ville vesten på jakt etter faren, som han aldri har møtt. Han vil ta hevn for navnet. Når de til slutt møtes, forklarer faren seg: «Son, this world is rough / And if a man’s gonna make it, he’s gotta be tough / I knew I wouldn’t be there to help you along / So I give you that name, and I said goodbye / And I knew you’d have to get tough or die / It’s that name that helped to make you strong». Kan det finnes noen annen rasjonell forklaring på en litteraturpris med Lenins navn enn en variant av dette? At den evig kontrære Myrdal har tenkt at jo da, en pris kan jeg være med på, men da skal jeg faen ikke gjøre det lett å motta den. Den skal ha nok penger til at det er vanskelig å si nei, men hete noe så absurd at enhver som mottar den, må gjennom den samme intellektuelle skjærsilden som jeg selv har levd i?
Bråk har det i hvert fall blitt. Ofte. Da religionsviteren Mattias Gardell mottok prisen i 2009, skrev forfatter og Svenska Akademi-medlem Peter Englund at han hadde innstiftet sin egen pris. Den het Pol Pot-prisen og skulle også tildeles Mattias Gardell. Flere ganger i Leninprisens historie har vinnerne takket nei. I 2016 skulle Åsa Linderborg vinne, men Myrdal selv protesterte fordi han var blitt refusert så mange ganger på Aftonbladets kultursider, der Linderborg var redaktør. I stedet ble det bestemt at Kajsa «Ekis» Ekman skulle vinne, men hun var ikke interessert i å være noe andrevalg. Dermed ble det Mikael Nyberg. Ekman fikk sin pris i 2020, da takket hun ja til den.
Til spørsmålet om Karl Ove Knausgård burde ta imot denne prisen eller ikke, makter i hvert fall ikke jeg å mobilisere noen voldsomt sterk mening. At tildelingen sender oss inn i et lite kaninhull av myrdaliana, er det derimot grunn til å være takknemlig for. Ikke minst når den gir anledning til å gjenlese Ole Øyvind Sand Holths glimrende reportasje om Myrdal fra Vinduet 1-2/2020. Denne teksten tar oss faktisk med til det underlige tidspunktet da det var dårlig stemning mellom Jan Myrdal og Jan Myrdalsällskapet (da Leninpriset skiftet navn og Åsa Linderborg ikke skulle få noen pris). Holth havner midt i en diskusjon mellom sällskapet og Myrdal selv, og det ender med at Jan Myrdal ikke lenger er velkommen i Jan Myrdal-biblioteket.
Månedens bøker
Så langt debaklet om Knausgård, Myrdal og Lenin – det skal også handle om bøker vi har anmeldt i august! Først ut er noen av de bøkene som har begeistret våre kritikere mest:
Marta Breen og Jenny Jordal: Aasta Hansteen og jakten på søsterskapet
«Sakprosa som tegneserie gir særegne muligheter. Sammensetningen av tekst og bilder appellerer til andre sanser enn en ren historisk analyse eller fortelling», skriver vår kritiker Grete Brochmann om denne tegnede biografien over kvinnesakspioneren Aasta Hansteen. «Tegneserieformen bidrar til å gjenskrive historien i det stille – gi ny ladning til aktuelle problemstillinger også i dagens offentlige debatt.»
Denne romanen, som altså ikke er oversatt, men er fersk i sin danske originalversjon, anmeldte jeg selv. Romanen bød på en sjelden type overraskelse: Jeg ble nesten sjokkert over å møte en relasjonsroman som følger et knippe mennesker i deres temmelig alminnelige dilemmaer i nær fortid, nåtid og nær fremtid. Sjokket skyldtes at alt Ørntoft tidligere har skrevet, peker i helt andre og langt mer overskridende retninger. Og når denne romanen sto for meg som en begivenhet, skyldes det at forfatterens dragning mot det kosmiske, det undergangsbestemte, det overskridende, ligger og dirrer her også, midt i det vanlige. Underveis tenkte jeg faktisk at dette er en roman Jonathan Franzen kunne ha skrevet i 2023, hvis han hadde vært like interessert i mennesker som han er i fugler.
Solvej Balle: Om utregning av romfang III
Enda en danske, enda en vi har vært begeistret for i lengre tid. «Mer enn noe er det forskjellene mennesker imellom som får tre frem i dette tredje bindet av Balles romanserie», skriver Carina Elisabeth Beddari i sin oppmerksomme lesning av det tredje bindet av Balles nordiskrådvinnende romanverk. «Om det viser seg at Balle skriver et slags kjærlighetsepos, blir jeg ikke overrasket. Men det mest påfallende i bind III er forhåpningen fellesskapet fører med seg, en slags utopisk kime.»
Hilary Mantel: Skygger av liv du kunne ha levd
Janne Stigen Drangsholt skrev for Morgenbladet om den britiske forfatteren Hilary Mantel da hun døde i fjor. Nå har hennes memoarer (opprinnelig utgitt i 2003) kommet på norsk og Drangsholt setter boken svært høyt: «Hele denne fascinerende og enestående memoarteksten er en utforskning av en tilværelse i rommet mellom det indre og det ytre, det synlige og det usynlige, det levende og det døde.» Denne boktittelen rommer mye, forteller Drangsholt: «Fiksjon er aldri fiksjon hos Mantel. Det er skygger av liv vi kunne ha levd. Liv som glipper mellom linjene. Men det gjør dem ikke mindre virkelige.»
Andre viktige bøker
Om kritikerens tommel vender entydig opp eller ditto entydig ned, er ikke nødvendigvis det eneste som betyr noe i våre anmeldelser. Tvert imot handler det vel så mye om hvordan bøkene setter lesernes tanker i sving – på godt og på vondt. Et par andre anmeldelser må også nevnes.
Live Lundhs anmeldelse av Vigdis Hjorths nye roman er et slags case in point for nettopp det tankeprovoserende i litteraturen. Hun skriver: «Det er lenge siden jeg har tenkt så mye rundt en roman, og sittet igjen med så mange ambivalente følelser. Dette har enorm verdi i seg selv og gjør boken viktig. Allikevel må jeg gjenta, jeg også, at jeg er ambivalent fordi romanen ikke er det. Åpenbart er spørsmålene Hjorth kaller frem vesentlige, det gjelder både litteraturfilosofiske problemstillinger, og utforskningen av hvordan traumer virker i oss.»
Det samme kan egentlig sies om Frode Helmich Pedersens anmeldelse av Thure Erik Lunds nye og svært thureeriklundske roman: «Vertebrae er, som de fleste av Lunds bøker, både kompromissløs og svært ambisiøs. Den ønsker ikke å være noe annet enn et grensesprengende kunstverk. Dermed får det briste eller bære: Enten havner den helt oppe på øverste hylle sammen med modernismens store klassikere, eller så går den like inn i den store glemselen. Noen mellomting finnes ikke, for dette er ikke en bok man kan gutere i en tilstand av adspredelse eller moderat interesse.»
Podkast og nettsaker
Til slutt gjenstår det å minne om at Morgenbladets bokpodkast utkommer hver søndag (om enn ikke denne uken, fordi både Ane og jeg har fått sånne høstforkjølelser som det står om i avisene). Og at vi også har en masse kultursaker på morgenbladet.no. For eksempel har jeg skrevet om hvordan Thor Gotaas har gjort norsk idrettshistorieskriving til en sydende og boblende testosteronpøl.
God lesning!
Her kan du melde deg på Morgenbladets kultur- og boknyhetsbrev, som også inkluderer Bernhard Ellefsens månedlige anmelderi-rapport.