Her er nobelfavorittene

Hvert år setter spillselskapene opp sine oddslister før annonseringen av Nobels litteraturpris. Om vi sorterer forfatterne etter den gjennomsnittlige oddsen hos fire av de største spillselskapene, får vi en omtrentlig favorittliste. Morgenbladet har intervjuet åtte av de tjueen første på listen.

I år er hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj den største favoritten. Odds på mellom 4 og 6 betyr at bookmakerne mener det er mellom 16 og 25 prosent sannsynlighet for at hun får prisen. Vi intervjuet henne i fjor, blant annet om hennes fremstilling av kvinnene i sovjetimperiet:

– Det var en stor overraskelse for meg også, men saken er at kvinnenes krig ble stjålet fra dem. De ble bevisst uteglemt. I de første syv årene etter krigen levde jo dessuten fortsatt Josef Stalin. Og han tillot ingen diskusjon av krigen i det hele tatt, han ønsket ikke at hans feilvurderinger og nederlag skulle komme for en dag.

De neste på listen er japanske Haruki Murakami (13-14 prosent) og kenyanske Ngũgĩ wa Thiong'o (11-14 prosent). På fjerde og femte plass finner vi amerikanerne Joyce Carol Oates (7-9 prosent) og Philip Roth (6-9 prosent).

På bookmakernes sjette plass finner vi Jon Fosse, som bookmakerne er mest uenige om: Han gis en sannsynlighet på mellom seks og seksten prosent. I dette intervjuet med Lasse Midttun fra 2014 snakker han blant annet om irritasjonen over forfattere som etterligner ham:

– Eg har aldri prøvt å skriva originalt, den som prøver på det blir kopist, eventuelt sin eigen epigon. Det er nok av andre som prøver å skriva slik eg gjer, det får halda. Og det er ikkje mykje som irriterer meg, men Fosse-epigoneriet gjer det.

Og at det verkar som om korkje forfattaren sjølv eller kritikarane ser at det er slik. Sjølv eg kan måla som Picasso når Picasso fyrst har gjort det.

På sjuende plass har bookmakerne plassert Peter Handke, som tilbake i 2006 var på trykk i Morgenbladet med et helt eget bilag. Han gis en sannsynlighet for nobelpris på 5-6 prosent. Han skapte nye runder med oppstyr i fjor, da han ble tildelt Ibsen-prisen. Det startet den såkalte Handke-debatten, med blant annet Karl Ove Knausgård i en av hovedrollene.

Julian Blaue intervjuet Handke for Morgenbladet i 2009. Det endte ikke i spesielt god stemning:

– Jeg inviterte deg av ren høflighet. Du har skrevet noen rørende (sic!) brev til meg. Et anstendig menneske må svare på slikt. Men i grunnen er jeg hele tiden bare høflig, og derfor kjeder jeg meg enormt sammen med et voksent menneske.

– Kanskje du da bør slutte å være høflig, kjære hr. Handke!

– Du trenger ikke å fortelle meg hva jeg skal gjøre. Det vet jeg best selv!

Åttende plass innehas av den syriske poeten Adonis (fire til seks prosent). I intervjuet «Å bygge om himmelen» argumenterte han for at lite vil bli bedre før den arabiske verden tar et oppgjør med religionen:

– Vi arabere har to grunnleggende drivkrefter i vår kultur: religion og poesi. I dag har religionen beseiret poesien. Den gjennomsyrer livene våre, har erobret familien, hjemmene, ja, enhver idé om samvær mellom mennesker. Religionen er kulturen, i alle sine manifestasjoner. Alt tenkes kollektivt, individet som sådan finnes ikke. Denne kollektive strukturen har dessverre blitt en destruktiv kraft i samfunnet og i kulturen. Ja, den har hatt en ødeleggende effekt selv på de moralske standardene man styrer etter til daglig, fordi ingen av dem blir artikulert individuelt. Som poet kan du ikke skrive slik du tenker; som menneske kan du ikke elske slik du vil. At man ikke har lov til å si at man ikke ber eller ikke tror, har skapt en kvelende atmosfære.

Adonis' åttendeplass er delt med en annen poet, sørkoreaneren Ko Un. Like under finner vi albaneren Ismail Kadare (fire til seks prosent sannsynlighet). På ellevte plass står ungarske Péter Nádas, med en sannsynlighet på fire til fem prosent. I 2012 møtte han Helge Jordheim, professor i germanistikk, til en samtale om hans hovedverk Parallelle historier på Litteraturhuset i Oslo. Samtalen ble transkribert i Morgenbladet:

– Det dreier seg ganske enkelt om historiske paralleller, psykologiske paralleller eller paralleller i rom – altså at noe skjer på samme sted, men med forskjellige mennesker til forskjellig tid. Forskjellige liv forløper parallelt, uten at de er i direkte berøring, men likevel med en viss innvirkning på hverandre. Mitt spørsmål er hvorvidt vi er forbundet med hverandre når vi ikke berører hverandre direkte.

De siste dagene før nobelprisen annonseres, har Maryse Condé fra Guadaloupe skutt fart oppover på listene. Hun har nå en sannsynlighet på tre til fem prosent, og derved tolvte plass. På trettende og fjortende finner vi kanadiske Anne Carson og irske John Banville. Femtende mest sannsynlig regnes den egyptiske feministen, aktivisten, legen, psykiateren og, ikke minst, forfatteren Nawal El Sadaawi. Amerikanske Marilynne Robinson har sekstende plass.

Science fiction-dronningen Ursula K. Le Guin har syttendeplassen, og spillgigantene regner sannsynligheten hennes til å være mellom tre og fem prosent. John Freeman intervjuet henne i fjor:

«Etter at hennes første fem romaner ble refusert, ba hun til og med en venn av faren, Alfred A. Knopf, som hadde alle fra Thomas Mann til Albert Camus på sin liste, om å lese et manus. Det gjorde han. Svaret var fortsatt nei.

–Det ligger en slags merkelig frihet i å være utestengt, sier Le Guin i dag. Du er utenfor porten, ja, vel, men da har du i alle fall ingen grunn til ikke å skrive slik du selv vil.»

Israelske Amos Oz klokker inn på attende plass, foran australske David Malouf. På nittendeplassen finner vi amerikanske Lydia Davis. Hun lærer seg norsk ved å lese Dag Solstads Det uoppløselig episke element i Telemark i perioden 1591–1896. Ane Farsethås snakket med henne om blant annet dette, men mest om forfatterskapet, i 2014:

«– Nei, jeg sjekker aldri med ordbøker. Da ville det jo ikke vært noen intellektuell utfordring! Jeg klarer ikke å uttale tittelen, så jeg kaller den bare «Telemark-romanen», unnskylder Davis seg.

– Det gjør vi også!»

Hennes nyeste bok Flyktig hendelse med kort a, lang a og diftong er også anmeldt av Bernhard Ellefsen: «Tankenes musikk».

På tjueførste plass, med en vinstsannsynlighet på to til tre prosent, finner vi César Aira, anmeldt i 2011 av Olaf Haagensen («En kunstner som tilfeldigvis skriver bøker») og intervjuet av Oscar Rossi her:

– Romanene mine er ytterst surrealistiske og ytterst hyperrealistiske på én og samme tid. Som Salvador Dalís klokker: Virkeligheten slik den er, nøyaktig avbildet. Jeg ser på meg selv som en mislykket billedkunstner. Jeg orker ikke å rengjøre pensler.

For ordens skyld: Karl Ove Knausgård er på listen – men først på 51. plass, med samme odds som Kjell Askildsen. Det skjer også stadige endringer i listen, avhengig av rykter og bevegelser i spillemarkedet. Denne listen er basert på bookmakernes antakelser per onsdag 7. oktober klokken 11.

Topp trettifire med odds:

Sigve Indregard

Journalist. Førstedivisjonsspiller i curling.