Kommentar

Litteraturen lærer oss å dø, også der den ikke handler direkte om døden, skriver Erik Bjerck Hagen.

Tidens elv: Nathaniel Hawthornes stil tilpasser seg elvens sakte rytme, det er den som lar leseren hvile i dens maksimale tetthet og fylde. Og i den elven finnes en av litteraturens eksistensielle leksjoner. Arkivfoto: Sofie Amalie Klougart
Publisert Sist oppdatert

Subscribe for full access

Get instant access to all content