Kommentar
Litteraturen lærer oss å dø, også der den ikke handler direkte om døden, skriver Erik Bjerck Hagen.
Tidens elv: Nathaniel Hawthornes stil tilpasser seg elvens sakte rytme, det er den som lar leseren hvile i dens maksimale tetthet og fylde. Og i den elven finnes en av litteraturens eksistensielle leksjoner. Arkivfoto: Sofie Amalie Klougart