Redesign av ruiner

Agora – Journal for metafysisk spekulasjon

Virginia Woolf så Parthenon to ganger, med 26 års mellomrom. Siste gang, i 1932, fortonte tempelet på Akropolis seg som «større enn jeg husket, & mer sammenhengende», skrev hun i sin dagbok. Dette er ikke en erindringsforskyvning, «men en presis observasjon av en fullstendig redesignet ruin», leser vi i siste nummer av filosofitidsskriftet Agora, som er viet nettopp Athen, ikke byens gullalder i og for seg, men hvordan relanseringen av gullalderen på 1830-tallet har gjort at den omskiftelige byen fremdeles «vekker forestillinger om permanens, varighet, mening, soliditet», som redaktørene for Athen-nummeret, Mari Lending og Kaja Schjerven Mollerin, formulerer det. Foruten Woolf får vi også følge Sigmund Freud og hans bror til Athen. Det at Parthenon virkelig eksisterte, sammenlignet Freud med å se sjøuhyret i Loch Ness («Altså finnes virkelig sjøormen som vi ikke trodde på!») Og ellers? Artikler om blant annet tidenes minst vellykkede OL-anlegg, det som ble bygget for lekene i 2014, samt om fjorårets Documenta-utstilling, som vektla migrasjonsstrømmen som alltid har vært trukket til Athen.