«Renessansefeminin horror»: Et rotete overflødighetshorn
Det er mulig å skrive akkurat som man vil, men man kan ikke forvente at det blir interessant for andre å lese.
Litt fikst: I Runa Borch Skolsegs «Renessansefeminin horror» er det som om viljen rettes mot selve det å være fandenivoldsk, fremfor det å ville skrive noe faktisk radikalt eller nytt.Ida Gøytil / Kolon forlag