Rett på lydbok

Samanta Schweblin, forfatter av blant annet romanen Feberdrøm, er populær både blant lesere og anmeldere. Men hennes neste bok på norsk kan man ikke belage seg på å lese. I alle fall ikke på tradisjonelt vis. Novellesamlingen Sju tomme hus kommer nemlig bare i lydformat.

– I dette tilfellet var det ikke aktuelt for Cappelen Damm å gi ut novellesamlingen i trykt form. Men det var aktuelt for oss å gi den ut som lydbok, sier Håkon Havik, daglig leder i norske Storytel, bokstrømmetjenesten som her i landet deleies av Cappelen Damm.

– Jeg tenker det er fint for forfatteren, fint kulturpolitisk og fint på alle måter. Om det ikke er grunnlag for utgivelsen i andre formater så kan den komme bare som lyd, sier han.

Lydbokbransjen er i kraftig vekst. I 2017 ble det omsatt norske lydbøker gjennom bokstrømmetjenester for over 76 millioner kroner. Regner man med fysiske lydbokformater, bikker tallet 100 millioner, ifølge Forleggerforeningen.

Storytels grunnlegger, Jonas Tellander, har argumentert for at det i Sverige muligens allerede høres flere bøker enn det leses. Der blir det hørt 10 millioner skjønnlitterære lydbøker gjennom Storytel hvert år, mot cirka 20 millioner kjøpte fysiske bøker. Men, påpeker Tellander, lesertallene på papir regnes ut fra solgte bøker, mens lydboklesninger i strømmetjenesten måles basert på om bøkene faktisk høres. Så kan man spørre hvor mange av de kjøpte papirbøkene som egentlig leses.

Eksperimenter.

Den rene lydutgivelsen av Sju tomme hus er i første omgang et eksperiment. Men det er ikke det eneste eksemplet på eksklusive lydprodukter.

– Vi har stadig vekk produksjoner som ikke er A4. Senest før jul leste Else Kåss Furuseth og Per Gørvell inn deres bok Else går til psykolog, sier Havik.

Snarere enn en ren opplesning av den originale bokteksten, var det en regissert og produsert gjenskaping av samtalene boken var basert på.

Det er enda større eksperimenter på gang i barnebokmarkedet, forteller Havik. Populære bokserier som Pulverheksa blir skrevet om så de ligner mer på hørespill enn vanlige bokopplesninger.

Leveringsplikt.

Om flere bøker skulle komme kun som lydbokutgaver, kan det bli en utfordring for dagens norske boksystem. Det er organisert gjennom den såkalte bokavtalen, som definerer at alle bøker skal distribueres gjennom bokhandlene. I tråd med denne må en bok som Sju tomme hus først komme ut som nedlastbar lydbok gjennom bokhandlenes nettbutikker, før den flere måneder senere blir tilgjengelig til strømming i Storytel. Men det store konsumet av lydbøker skjer likevel gjennom strømmetjenester som Fabel og Storytel, som altså går utenom klassiske bokhandler.

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen er ikke bekymret, i alle fall ikke i første omgang.

– At et forlag eksperimenterer med å utgi enkelte utgivelser i et begrenset antall formater er en del av utviklingen av markedet, men det er viktig at leveringsplikten opprettholdes og at alle forhandlere av dette formatet får tilgang til å selge utgivelsen, skriver hun i en e-post til Morgenbladet.

En annen bok.

Så er spørsmålet: Blir bøkene annerledes om de oversettes eller skrives med lydbokformatet i tankene?

Oversetter Signe Prøis skal på mandag levere sin oversettelse av Sju tomme hus. Hun mener det er en merkbar forskjell:

– Jeg vil oftere bruke a-endelser, og kanskje også et mer radikalt språk generelt, fordi det høres bedre ut når man leser høyt. Uten at det betyr at man endrer stilen eller meningsinnholdet.

– I akkurat denne novellesamlingen er det mye dialog, så den vil passe godt som lydbok. Noen bøker gjør seg jo rett og slett bedre opplest. Man kan få med mye mer av rytmen og nyanser i dialogen, sier Prøis.

Hun tror forlagene ofte sliter med å selge novellesamlinger.

– Da er dette en fin måte å få oversatt mer av et forfatterskap på, heller enn å satse på mulige tapsprosjekter på papir.

Askild Matre Aasarød

Journalist