Ti akademimedlemmer søker en pris

I dag, fredag 4. mai, sendte Svenska Akademien ut en historisk pressemelding der de meddelte at det i 2018 ikke vil bli utdelt noen Nobelpris i litteratur. Forrige gang det skjedde var i 1949. Prisen for 2018 kommer i stedet til å utpekes og annonseres parallelt med prisen for 2019, skriver Akademien i pressemeldingen.

Utsettelsen av årets nobelpris er den foreløpig siste utviklingen i skandalen som har rast rundt Svenska Akademien den siste måneden, og blant annet ført til at seks av medlemmene har trukket seg, slik at bare 10 av Akademiens 18 stoler i dag er besatt. Skandalen går tilbake til november i fjor da det ble kjent at ektemannen til et akademimedlem hadde seksuelt trakassert og forgrepet seg på kvinner over flere tiår. Det har også kommet frem at navnene på vinnere av Nobelprisen ved flere anledninger er blitt lekket før den offisielle annonseringen.

Hva innebærer beslutningen om å utsette årets Nobelpris i litteratur? Og var det den riktige beslutningen å ta for Svenska Akademien?

Uten funksjon.

– Ja og nei, svarer Jens Liljestrand, kommentator og assisterende kultursjef i avisen Expressen.

– Jeg synes det er komplisert, og at det er gode grunner for begge beslutninger.

– Det som er bra, er at det viser at man tar krisen på alvor, man viser at man ser behovet for å rekonstruere Akademien og få tilbake allmennhetens tillit, sier Liljestrand.

– På den andre siden mener jeg at Svenska Akademiens viktigste oppgave er å dele ut Nobelprisen. Hvis de ikke kan dele ut Nobelprisen, har de på sett og vis mistet sin funksjon og fremfor alt sin internasjonale betydning.

I pressemeldingen skriver Svenska Akademien at beslutningen er tatt «mot en bakgrunn av et for tiden svekket Akademi og av minsket tillit til Akademien i omverdenen». Liljestrand er usikker på i hvilken grad utsettelsen av årets nobelprisutdeling vil hjelpe Akademien å gjenvinne tapt tillit internasjonalt, og peker på at internasjonale medier som BBC og The New York Times fremfor alt beskriver krisen som resultatet av seksuell trakassering og overgrep:

– I desember, når man deler ut fredsprisen og kjemiprisen og medisinprisen og alle de andre prisene, så kommer man jo også til å snakke om at litteraturprisen ikke deles ut på grunn av «sexual misconduct», på grunn av Harvey Weinstein, på grunn av metoo. Alt dette kommer til å komme opp, og gå om igjen og om igjen internasjonalt. Så spørsmålet er jo om det er det smarteste man kan gjøre PR-messig for Svenska Akademien, sier Liljestrand, og legger til:

– Kanskje hadde det vært bedre å bare ligge lavt, ikke si så mye mer, og så komme med en prisvinner nå i oktober? Og da helst ikke en som Bob Dylan, men noen som ikke er så oppsiktsvekkende. Dele ut prisen, og ikke gjøre så mye ut av det, holde en lav profil.

Riktig valg.

Forfatteren og kritikeren Malte Persson, som dessuten ved tidligere anledninger er blitt nevnt som et mulig fremtidig medlem av Svenska Akademien, mener at utsettelse var det riktige valget:

– Det fremstår som en rimelig beslutning. Kanskje kjedelig, men rimelig. Det store spørsmålet er vel nå: Kommer Akademien til å lykkes med å gjenopprette sin troverdighet i omverdenens øyne til neste år?

– Kommer en delvis svært kompromittert skare av gjenværende medlemmer til å lykkes med å velge inn nye medlemmer uten at de som velges og takker ja, også fremstår som kompromitterte, spør Persson.

Liljestrand er inne på det samme:

– Hvis man skulle velge navn som står for mer kontroversielle posisjoner, ville de kunne fordype krisen. Svenske medier kommer til å ha et stort fokus på hvem som tas inn nå. Kommer man til å ta inn diplomater eller fargesterke navn?

– Så det er lite sannsynlig at Stig Larsson får seg en plass i Svenska Akademien nå da?

– Det vil jeg ikke uttale meg om, men det hadde naturligvis blitt sett som et mer kontroversielt valg enn hvis man tok en 60 år gammel litteraturprofessor som ikke har gjort så mye vesen av seg.

Ikke nok.

Per Bäckström, professor i litteraturvitenskap og en av forfatterne bak et forskeropprop mot Svenska Akademien, mener også at utsettelse av Nobelprisen er den riktige beslutningen i den nåværende situasjonen. Men det er ikke nok på litt lengre sikt:

– Hvis de ikke reformerer seg, og de som er ansvarlige for skandalene går av, så kan jeg ikke se at Svenska Akademien kan komme seg ut av krisen, skriver han i en kommentar til Morgenbladet.

– Det er nødvendig av de ansvarlige går av: Allén, Engdahl og Malmqvist, samt at man reformerer seg på linje med Svenska Vetenskapsakademien, det vil si at man ikke sitter på livstid, men at man avgår ved 65 (eller heller 70, som i Det Norske Videnskaps-Akademi) etc.

Sture Allén, Horace Engdahl og Göran Malmqvist innehar henholdsvis stol nummer 3, 5 og 17 i Svenska Akademien, og de to førstnevnte har dessuten begge tidligere vært leder for Akademien.

– Man må tilse at de medlemmene som sitter i Akademien setter denne først, og sine personlige interesser sist, samt at det er fullkommen transparens i alle beslutninger. Utenom Nobelprisen så klart, men der har de jo ved åtte tilfeller eller så avslørt prisvinneren før det er blitt offentlig, så de holder jo ikke selv på det, skriver Bäckström.

Intet hurra.

Marianne Stidsen, lektor ved Københavns Universitet og medlem av Det Danske Akademi, har gått i rette med det hun oppfatter som urettmessig kritikk av Svenska Akademien, og blant annet hevdet at «[s]tridens kjerne er om Svenska Akademien skal kaste seg på den bølgen av populisme som herjer» i mediene. Hun har ikke mulighet til å uttale seg nå, men sender Morgenbladet følgende kommentar om beslutningen om å utsette årets Nobelpris:

– Ut fra hva jeg har sagt og skrevet om saken om Svenska Akademien i forskjellige medier i Danmark, Norge og Sverige, kan man nok regne ut at det ikke er noe jeg roper hurra over.

Olaf Haagensen

Journalist i Morgenbladet.