Kommentar

Vanessa Springoras portrett av ein tyrannisk far dirrar av ambivalens

I «Patronyme» er det forfattarens uroskapande og varme måte å skrive fram faren på som blir ståande.

Ho som spør: Franske Vanessa Springora debuterte med den eksplosive metoo-boka «Samtykket» tilbake i 2020. No har ho gått opp spora etter bestefaren – som kanskje eller kanskje ikkje var nazist.

Eric Dessons / SIPA / Shutterstock / NTB

Margunn Vikingstad Litteraturkritikar

Publisert 07.02.2025 - 00:05 Sist oppdatert 07.02.2025 - 00:05

Already a subscriber? Log in

Vanessa Springoras portrett av ein tyrannisk far dirrar av ambivalens

I «Patronyme» er det forfattarens uroskapande og varme måte å skrive fram faren på som blir ståande.

Subscribe for full access

Already a subscriber? Log in

Lager teater for å holde palestinsk kultur levende

En skikkelig avviker i dagens Hollywood

Sterk platevår for den norske rockegitaren

Norsk spionhistorie: Så avsindig som det bare kunne bli når KGB var involvert

Ukens anbefalinger: Country og korma-koma

Frarådes ikke av moralske eller helsemessige, men estetiske årsaker

– Jeg kan få til alt. Det er det ingen tvil om

Kampen om å tiltrekke seg filmproduksjoner er et kappløp mot bunnen