Absurd valg av syndebukk

Hilde Sandvik kommer i Bergens Tidende med svært alvorlige anklager mot psykiater Finn Skårderud, på tynt grunnlag. Navnevalget på behandlingsinstitusjonen, «Villa Sult», og tittelen på en av bøkene: Sultekunstnere, blir brukt for å underbygge at Skårderud romantiserer alvorlige spiseforstyrrelser. Hun gjentar en del av dette i et intervju med Morgenbladet 10. juli. Kultur- og debattredaktøren angriper ikke en roman, hvor det kan være aktuelt med slakt. Nei, hun taler faktisk om Finn Skårderuds pasientpraksis og etikk som psykiater, hun taler om en behandlingsinstitusjon. Sandvik kan dermed også ramme Skårderuds kollegaer som arbeider med ham, hans pasienter og deres pårørende.

I Morgenbladet er det få tegn til at Sandvik ser sitt ansvar. Etter å ha skrevet en artikkel som kan bli et skoleeksempel i norsk presse i sjangeren karakterdrap, konstaterer hun at Skårderud er den som velger å gjøre det mer personlig. Blant andre Anders Giæver og Sara Sørheim har kritisert hennes personrettede form og anekdotiske grunnlag i artikkelen.

Poenget var å starte «en faglig debatt om behandlingen av spiseforstyrrelser», sier Hilde Sandvik til Morgenbladet. Vel, det er regnet som dårlig skikk og lite klokt å starte en faglig debatt med et attentatforsøk på én av de viktigste personene til å føre en slik samtale. Foreløpig har fagfolkene ikke kommet på banen, selv om Sandvik forteller om «den enorme tilbakemeldingen fra et fagmiljø som ønsker debatten om hva som virker og ikke virker, velkommen». Muligens uteblir fagfolkene fordi Sandviks form for personsentrert debatt har skapt et ubehag hos mange, og fordi vannet i brønnen virker å ha blitt forurenset?

Jeg har tidligere jobbet som psykolog på en spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser på Oslo Universitetssykehus, under ledelse av Åse Minde, og har i dag pasienter med spiseforstyrrelser i behandling i min privatpraksis. Jeg deler det jeg tror er ett av Hilde Sandviks ønsker, om at bulimi og overspising skal få økt interesse i aviser og media. Mange pasienter med bulimi føler at det kan være vanskelig å få forståelse fordi de er normalvektige, og lidelsen dermed ikke er synlig. Det oppleves for mange, som Sandvik er inne på, som at det finnes et hierarki for de forskjellige spiseforstyrrelsene.

Å gi Skårderud ansvar for dette og for romantisering av alvorlig anoreksi, blir i sannhet et absurd valg av syndebukk. Opptattheten av tynnhet er allestedsnærværende i samfunnet. Finn Skårderud på sin side skriver allerede i boka Sterk Svak fra 2000. «Mange med bulimi tenker om seg selv at de er mislykkede anorektikere, og mange som har hatt en kortere eller lengre forhistorie med anoreksi, kan romantisere og lengte tilbake til den tiden. 'Da var jeg sterkere. Nå er jeg svak.'»

En diskusjon om tilbudet til mennesker med psykiske vansker er viktig og skal ønskes velkommen. Men faglig debatt må føres på seriøst vis.

Karl Eldar Evang

Psykologspesialist