Fra Thrane til Tajik: Fem bøker om arbeideridentitet

Hallvard Notaker

Arbeiderpartiet og 22. juli

Aschehoug 2021

Boken fra historiker Hallvard Notaker beskriver hvordan splittelsen mellom rollen som pragmatisk styringsparti og ideologisk forankret interesseparti, gjorde det vanskelig å ta et oppgjør med det målrettede angrepet på Arbeiderpartiet og AUF for ti år siden. Analysen av partiets doble ansvar, for helheten på den ene siden og arbeiderbevegelsen på den andre, peker utover denne enkelthendelsen.

Hadia Tajik (red.)

Derfor er jeg sosialdemokrat

Res Publica 2021

23 stemmer fra arbeiderbevegelsen svarer, i en utgivelse som kanskje sier mest om den store interessen og behovet for svar på dette spørsmålet, akkurat nå. Etter en høst med historisk dårlige meningsmålinger for Arbeiderpartiet her i landet, er det mange som grubler: Hvilken rolle har sosialdemokratiet i 2020-årene?

Harald Berntsen

Marcus Thrane – en foranskutt sosialdemokrat

Sandnes forlag 2021

Marcus Thranes sosialisme kom fra en helt annen kant enn Karl Marx, viser historikeren Harald Berntsen i et idéhistorisk portrett av landet første store arbeiderleder. Marcus Thrane (1817–1890) var til tross for at han var samtidig med Karl Marx (1818–1883), aldri påvirket av de økonomiske og revolusjonære teoriene til Marx. Thranes sosialisme baserte seg på de naturrettslige grunnpremissene til John Locke og Thomas Paine, hevder Berntsen.

Finn Olstad

En historie om Arbeiderpartiet

Dreyer forlag, 2021

For hundre år siden var Arbeiderpartiet et parti av og for arbeidere, skriver forlaget om boken: «Det var partiet for arbeiderklassen, i betydningen arbeidsfolk på felles marsj mot samfunnsmakten, under røde flagg og sosialismens banner. Det har vært en lang vei å gå til dagens diffuse sosialdemokrati som strever med å forholde seg til sine røtter og sin tradisjonelle identitet. Hvordan er det blitt slik?»

Jørn Ljunggren og Marianne Nordli Hanssen (red.)

Arbeiderklassen

Cappelen Damm Akademisk, 2021

Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel, heter det i forlagets presseskriv: «Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boken presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge.»

Saken er oppdatert 30.04 kl 11.40. I en tidligere versjon av teksten ble Hallvard Notaker omtalt som høyrehistoriker, dette er ikke dekkende og er nå endret.