Å snakke et språk folk forstår

Poesidebatten

Hvis jeg opplyser at du nettopp glemte din datter i den solvarme bilen og du går tilbake for å sjekke, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg påstår at halvparten av munnhellene i det norske språk stammer fra Henrik Ibsens dramaer, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg hevder at jeg ser på det å dikte som en del av et nasjonsbyggingsprosjekt som aldri ble avsluttet, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg sier at poesi er en dialog mellom århundrer og ikke dager, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg innrømmer at jeg til tider tar bitchingen om norsk samtidspoesi personlig, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg kaller poesien for gudenes tale gjennom gale mennesker, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg ytrer at jeg nå hater jåleri mer enn jeg hater latskap, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg uttaler at det å slå etter samfunnets ømme punkter er en av dikterens plikter, da vil jeg snakke et språk folk forstår.

Hvis jeg erklærer at poesien er livets dypeste mening, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg fremholder at jeg tror mer på poesiens helbredende kraft enn på engler og professormoral, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg mener at selv den mest tilbaketrukne poet gir sitt bidrag til fellesskapet, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg snøvler at nordmenn vil ha mer enn billig mat og sprit, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg meddeler at det koster meg mer å snakke et språk folk forstår enn å skrive om guder og fjell, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg gir uttrykk for at det å få kvinner og menn til å gråte med dikt gir meg mer enn å eie en flatskjerm, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg synger at poesi helliger eksistensen mer enn noen religion, da snakker jeg et språk folk forstår.

Hvis jeg bekjenner at poesi gir meg lyst til å elske et barn inn i verden, da snakker jeg et språk folk forstår.

Cornelius Jakhelln Berlin, 22. mars 2011