Afghanistans dødeligste problem

Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt 16. år. Taliban kontrollerer store deler av landet, IS øker tilstedeværelsen, og 2017 har hatt det høyeste antallet drepte og skadde sivile siden 2002, ifølge en FN-rapport, de aller fleste i selvmordsangrep i Kabul. Ni norske soldater og en FN-offiser er blitt drept i konflikten. Hvordan er det mulig at USA og NATO ikke har klart å «temme» et av verdens fattigste land etter så mange år med intens krigføring og soldattrening? Svaret ligger i frøene til opiumsvalmuen. Takket være de enorme profittene fra heroinhandel, kan Taliban med letthet skaffe til veie våpen og ferske rekrutter, som overgår milliardinnsatsen fra vestlige styrker.

Afghanistan har vært en ledende opiumsprodusent siden regjeringen kollapset da Sovjetunionen invaderte i 1979. (3) Krigsherrer tok kontroll over provinsene, og særlig grensen til Pakistan var preget av dyp lovløshet. I motstandsbevegelsen spilte heroinpengene en sentral rolle. CIA så sitt snitt til å gjøre okkupasjonen til et mareritt for sovjeterne, og amerikanske etterretningsagenter så en annen vei da Mujahedin smuglet opium over grensen, beskriver historieprofessor Alfred McCoy i boken Drug Fallout: The CIAs Forty Years complicity in the drug trade. En tidligere CIA-offiser uttalte at hovedoppdraget var å gjøre mest mulig skade på sovjeterne, og at de ikke hadde ressurser til å etterforske narkotikahandelen. I Pakistan gikk antallet heroinister fra 0 i 1979 til 1.3 millioner i 1985, ifølge FNs narkotikarapport fra 2001.

Sovjetunionen skapte et maktvakuum da de ble tvunget til å trekke seg ut på tampen av Den kalde krigen. Afghanistan ble overlatt av verdenssamfunnet til å håndtere sine egne problemer. Kaos fulgte. For fattige bønder ble opiumsproduksjon en måte å overleve på i en fire år lang borgerkrig der Taliban omsider trakk det lengste strået. På tross av at de var fundamentale islamister, støttet Taliban opiumsindustrien: Skatteinntektene veide tyngre enn Koranens ord.

I 2000 var Afghanistan plaget av tørke og hungersnød. Da Taliban også erklærte opiumsdyrking for å være uislamsk i håp om å få humanitær støtte (hvilket de også fikk av USA), ble opiumsproduksjonen raskt redusert til en brøkdel. Litt over ett år senere ble Afghanistan invadert av USA, Taliban ble fjernet fra makten, og Hamid Karzai ble i demokratiets navn valgt inn som president. Det tok ikke lang tid før lokale krigsherrer sørget for at opiumsåkrene atter sto klare til innhøsting.

Ved å ta kontroll over heroinhandelen klarte Taliban å gjenoppstå fra asken. De overtok tapt territorium som termitter. Siden 2002 har Afghanistan vært verdens største opiumsprodusent, og står nå for over 90 prosent av heroinet i Europa. Ikke engang Myanmar når de til anklene. Hvert år dør over 200 nordmenn som følge av heroin- og opiodbruk, ifølge Folkehelseinstituttet.

På ordre fra Barack Obama landet nye 33.000 amerikanske soldater i 2010, uten at de lyktes i å knekke den islamistiske bevegelsen. I høst trosset også Donald Trump sine valgløfter da han bestemte seg for å sende flere soldater til det han omtaler som et «vepsebol for terrorisme». Avgjørelsen ble lovprist av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Afghanistan er ikke et unikt tilfelle i verdenshistorien. På 60- og 70-tallet var det opiumstriangelet som forsynte verden med heroin. I boken The Politics of Heroin: CIA Complicity in the Global Drug Trade går den nevnte Alfred McCoy grundig til verks for å bevise at CIA ga viktig støtte til opiumshandelen i Sørøst-Asia under Vietnamkrigen. Den antikommunistiske geriljaen, hovedsakelig bestående av Hmong-folket i Laos, trengte penger til våpen. Oppe i fjellene var det ikke stort annet å tjene penger på enn opium. Amerikanerne ga de en hjelpende hånd. Narkotikaen ble fraktet ut fra små fjellandsbyer i fly eid av CIA-styrte Air America. CIA protesterte kraftig mot anklagene, og McCoy måtte vitne i den amerikanske Kongressen, men boken var såpass godt dokumentert at innsigelsene falt på steingrunn.

I dag er det USAs fiende som livnærer seg av opium. Valmuen trives som regel best på blodige marker der lovens lange arm ikke strekker til. Avlingen vokser fort og krever lite investering. Det selges med en profitt som er ti-tolv ganger så høy som hvete, ifølge en artikkel i Harm Reduction Journal fra 2005. Trump har gjort det klart at han ikke er interessert i å sløse bort penger på nasjonsbygging. Da står Afghanistan i fare for å forbli en narkostat i lang tid fremover.

Krigen mot narkotika har mye til felles med krigen mot terror. Begge ble startet ut fra et ønske om å ekspandere det amerikanske imperiet og å sikre økt kontroll over sivilbefolkningen. Hvis politikerne virkelig er interessert i å bekjempe terrorisme og det sterkt økende opiatmisbruket, finnes det en felles løsning: Få opiumsproduksjonen inn i lovlige rammer. Om narkomani endelig kan bli behandlet som et medisinsk istedenfor et juridisk problem, vil Talibans skattkiste snart stå tom.

Sturla Haugsgjerd

Fast spaltist og podkastvert for Skravleklassen