Aktiv dødshjelp er menneskeverd

Den siste tiden har norske ungdomspartier på begge sider av gjerdet gjennomført positive vedtak. FpU, Unge Høyre, Unge Venstre og Grønn Ungdom har slike vedtak; AUF bestemmer seg på høstens landsmøte.

Knut Arild Hareide reagerte på dette i en kronikk på NRK.no. Han frykter at ungdomspartienes fremferd vil «rokke ved menneskets ukrenkelige verdi», og kaller aktiv dødshjelp «menneskeverdsfiendtlig». De mange nordmennene som faktisk ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp, men i menneskeverdets navn må lide seg gjennom en smertefull og langtrukken død, har Hareide glemt.

Det er viktig at vi sørger for at alle kan gå døden i møte med verdigheten i behold. Men vi kan ikke bestemme hva verdighet innebærer for andre. Menneskeverd er å møte folk som medmennesker, og gi dem verdighet på sine egne premisser. Noen ganger betyr det å la folk vi elsker, ta valg for seg selv som vi kanskje ikke er enige i. Respekten for livet handler om å respektere den som lever det.

Å tillate aktiv dødshjelp er en styrkning av menneskeverdet. De 70 prosentene av nordmenn som er positive til en legalisering, er trolig enige i det.

Døende mennesker som ønsker å slippe livets siste lidelser, må få lov til det. Dagens system tillater det, men veien dit er umenneskelig: man kan nekte medisinsk behandling, og man kan nekte å motta mat. For å avslutte lidelsene, må man i dag altså lide seg gjennom en uverdig, langtrukken og smertefull prosess. Dagens system frarøver døende mennesker sin frie vilje.

Hareide sier også at aktiv dødshjelp er dømt til å skli ut om det først lovliggjøres, og viser til utviklingen i Nederland, selv om norske forkjempere stort sett er tydelige på at de ønsker et tilbud for de mest alvorlige tilfellene. Oregon har hatt det samme regelverket på aktiv dødshjelp i over 20 år, og Colombia forbyr det igjen. Å tro at vi ikke har kontroll over utviklingen i politikken er en merkelig påstand fra en stortingspolitiker i et land der befolkningen er overveldende for, mens Stortinget er overveldende imot.

Vi må våge å rokke ved grenser som så åpenbart er gale, som forvolder så mye vondt, og ikke la oss skremme av fryktretorikk om hvor grensen kommer til å ende. Det vil til alle tider være vi selv som setter grensen. Det vil til alle tider være nødvendig med grundig debatt og refleksjon – ikke minst når temaet er så alvorlig som døden. La oss starte med å si ja til aktiv dødshjelp for døende.

Jørgen Skogan