Både norsk og engelsk i akademia

Forskningsartikler bør utelukkende publiseres på engelsk, sier Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Morgenbladet. Om dette synspunktet vinner frem, vil det norske fagspråket bli utarmet og ikke lenger kunne tjene en kunnskapsbasert offentlighet. Forskningen vil kunne stå i fare for å gjøre seg irrelevant for det norske samfunnet.

Vi trenger et levende, norsk fagspråk for akademikere, studenter, næringsliv, politikkutformere, interesseorganisasjoner og en rekke yrkesgrupper. Man kan rett og slett ikke amputere forskningsspråket, for ifølge forskning på akademisk diskurs er språk i forskning, undervisning og formidling tett sammenvevd.

Rice er derimot bekymret for norsk fagterminologi. Det er vi også, men vi mener at fagterminologien er avhengig av å bli brukt i et levende fagspråk for å være oppdatert og velfungerende, ikke minst i forskningsartikler. Vi ser allerede at insentivordningene i sektoren ikke bare styrker forskningspublisering på engelsk, men også bidrar til å svekke norskspråklige lærebøker innen flere sentrale fagfelt, fra kjemi til samfunnsgeografi. Vi hilser derfor Rices ønske om flere norskspråklige pensumbøker velkommen. Det er gledelig at den nye humaniorameldingen bebuder at læremiddelstøtten skal videreføres, men det trengs kraftigere lut til for å få lærebøker på norsk innenfor alle fagfelt. Vi utfordrer derfor Rice og andre i sektoren til å utvikle en poenggivende ordning for både forskningsartikler og lærebøker på norsk.

Åse Wetås