Bruddstykker

Sissel Gran er samlivsterapeut, forfatter og Morgenbladets kjærlighetsanalytiker. Her er utdrag fra hennes kommende bok (februar 2016) om samlivsbrudd, «Det er slutt - historier om løsrivelse».

Fortellingen om oss Ved samlivsbrudd blir fortellingen om forholdet, det arbeidet som kalles «gravpynting», ekstra viktig.

Selv om et samlivsbrudd er to parters anliggende, er oppløsningen en individuell erfaring. De to partene i et forhold vil sjelden fortelle den samme historien om hvorfor kjærligheten tok slutt. Partenes indre og ytre virkeligheter er ulike, og derfor konstruerer de ulike fortellinger om hvorfor det gikk som det gikk. Den forlatte trenger sin versjon av historien for å komme seg videre i livet, og den som går, trenger sin.

Helt normal utroskap? Uten å unnskylde, forsvare eller anbefale utroskap, må vi kunne stille spørsmål om det ikke er normalt å søke livet når man føler at man dør. Den utro leter egentlig ikke etter en annen, men etter seg selv.

De stiller spørsmål som «Er dette alt?» «Skal jeg leve slik i 25 år til?» «Kommer jeg noen gang til å føle sterkt igjen?» Det har fått meg til å tenke, sier hun, at kanskje disse spørsmålene får mennesker til overskride grensen, og at noen affærer er et forsøk på å slå døden tilbake, som en motgift. Hun har rett.

Hard mot de harde Vanligvis er jeg for dialog og forhandling, men i noen av livets situasjoner og overfor noen personer, er «Fantomets metode» det eneste som holder.

Den som vil minst har mest makt. Og den som vil mest, får tolkningsfeber, slik Lena Andersson beskriver dette i sin bok Rettsstridig forføyning – en roman om kjærlighet. Ethvert ord, hver setning, hver kroppsbevegelse, hvert hint, hver ugjennomtenkte replikk og antydning som lekker fra en tilbedt persons munn, blir gjenstand for nitid gransking fra den som er rammet av et romantisk hekt

Å slå seg av for å holde ut Å bryte opp et forhold kan være en kraftanstrengelse, et rykk som handler om overlevelse, et rykk som surfer på en erkjennelse av at det finnes et annet liv.

Torvald utvikler ingen evne til å være selvhevdende på en autentisk måte, han bare slår seg av når noe blir for vanskelig, later som, jatter med, spiller fornøyd. Gjør man det for mye og for ofte, blir man nummen. På den ene siden gjør det at man holder ut. På den andre siden betyr det at man gradvis får dårligere kontakt med hvem man er og hva man vil. Mange overtilpassede mennesker havner i denne fellen. Jeg har møtt en del.

En natt uten kamp Ett mykgjørende øyeblikk kan være nok til at alt i et fastlåst forhold snur.

Vi lener oss frem mot paret, vi fjerner ofte bordet mellom oss og dem, vi sitter så nær dem at vi kjenner at de puster, vi kan til og med finne på å ta forsiktig på dem, ytterst på kneet eller underarmen, for å stagge en ny eskalering av negative følelser gjennom fysisk å stoppe dem og be dem om å gå tilbake til det som utløste følelsen. Vi senker stemmen, vi snakker langsomt og repeterende om det vi ser, spiller en langsom film som partene greier å være i uten å flykte eller angripe.

Et forsvarsskrift for utbrytere Hvis et menneske føler at det dør en langsom død i parforholdet, bærer det ut, på ett eller annet tidspunkt. Alle parforhold skal ikke vare, de er ikke ubrytelige, hellige forbindelser. Det som nesten bare er vondt, er ikke verdt å ofre livet for. De fleste gjør så godt de kan, men vi kan ikke ville kjærlighet. Vi kan ikke tvinge oss selv til å føle de riktige følelsene.

Sissel Gran

Har skrevet bøkene Det er slutt. Historier om løsrivelse (2016), Hekta på et håp om kjærlighet (med Nora Skaug, 2010), Kjærlighetens tre porter, Vendepunkter i nye og gamle forhold (2007) og Kjærlighet i hastighetens tid (2004).