Dagens rett: sprøytemidler

MAT

Skal grenseverdier for sprøytemiddelrester i maten være bestemt av vitenskapelige vurderinger eller tilpasses de faktiske mengder giftrester som finnes i maten? Svaret burde vært åpenbart, men som forskningsstipendiat Marek Cuhra viser i sin kronikk i Morgenblandet 2. mars, er Monsantos sprøytemiddel Roundup med den aktive ingrediensen glyfosat blitt så utbredt i verdens matproduksjon at restfunnene krever en aksept for opptil 150 ganger mer av dette stoffet i maten.

Genmodifisering er en av årsakene til økte rester av gift. I teorien åpner genmodifisering opp for uendelig med muligheter der artsgrensene kan overvinnes og gener med ønskede egenskaper kan flyttes fritt: En gris kan få et gen fra en bakterie, en tomat kan få et gen fra en flyndre. Likevel er det GMO-er som tåler sprøytemidler som dominerer på markedet. Dette er fordelaktig for bonden som stadig tar over mer jord når naboer går konkurs eller kaster inn håndkleet når neste generasjon ikke vil ta over: Større areal skal produseres med mindre arbeidskraft. Bonden Troy Roush fra USA som dyrker både GMO-soya og mais, oppsummerer situasjonen slik: «Get big or get out.» På fjerde året vurderer regjeringen om den skal bli den første til å godkjenne genmodifisert mat i Norge. Det gjelder to typer mais og en type raps – alle genmodifisert til å tåle sprøytemidler.

Genmodifiserte planter som tåler glyfosat ser ut til å bli innhentet av sin egen «suksess»: på grunn av økt bruk av glyfosat er nå stadig mer ugress resistent. Så teknologien som ble tatt i bruk for å forenkle produksjonen, har ironisk nok ført til at bøndene må luke for hånd. Men om man synes luking er kjedelig, finnes det en løsning: Planter som er genmodifiserte til å tåle andre sprøytemidler enn Roundup. De færreste av Morgenbladets lesere nikker gjenkjennende når de hører navnene isoxaflutole, glufosinat-ammonium, 2,4 D og AOPP-gruppen. Fellesnevneren for disse er at de er så skadelige at de ikke er tillatt brukt i Norge. Skadelige sprøytemidler som blir forbudt i vestlige land får ofte lengre levetid ved at selskaper dumper midlene i land med svakere reguleringer. GMO-mais som tåler sprøytemidler har ingen plass i en bærekraftig matfremtid, verken som fôr til kylling og oppdrettsfisk i Norge eller som grøt i Afrika eller tortilla i Amerika.

Bell Batta Torheim

Rådgiver i Utviklingsfondet og medlem av Bioteknologinemnda