Aka­de­mis­ke spil­le­reg­ler

Hersketeknikker

Morgenbladet valgte personkamp fremfor saklighet. Resultatet ble at Berit Ås har innrømmet feil og at seks kvinneforskere har vist at de ikke forstår akademiske spilleregler.

Ingjald Nissen er, som vist, nærmest til å bli kalt for opphavsmann til begrepet hersketeknikk. Informasjonssenter for kjønnsforskning, Kilden, har i årevis gjort Berit Ås til hersketeknikkenes skaper. Berit Ås anerkjente Nissen for første gang i Prosa nr. 3/07. I sitt svar til meg i Morgenbladet nr. 24/07, forteller Ås at hun også har forelest over ham. Hvem som er opphav til begrepet er ikke et diskusjonstema.

Kilden, forfatterne i festskriftet og utallige avisoppslag har alle brakt feilen videre. Sammenhengen mellom hersketeknikkene og Ås’ akademiske karriere blir understreket av dem alle. Følgelig er det naturlig å stille spørsmål om utenlandske kvinneforskere har kjent til Ingjald Nissen og hans forfatterskap.

Jeg finner ikke mye fornuft i Berit Ås sitt svar. Hun demoniserer meg, en vanlig hersketeknikk brukt av både menn og kvinner. Hun skriver: «Er det min tur nå?» Jeg skal nemlig ha forfulgt kjente kvinneforskere over en årrekke.

De kvinnene hun nevner, med ett unntak, angrep meg fordi de ikke likte en av mine kronikker. De fem kvinneforskerne som tar Berit Ås i forsvar, er private, de refererer ikke til den faktiske feilen, men til sin egen forståelse av den. De refererer til det som skjer i deres lukkede miljø. Vanlig publikum som leser aviser, Wikipedia og Kilden, og oppslag på internett, tror på autoriserte leksikon. De fem forskerne henviser ikke til trykt skrift. De kjefter.

Torild Skard forsvarer Ås med at hun er eksperimenterende. Men de fem hersketeknikker er upresist beskrevet og ikke endret på 30 år. Ås har ennå ikke utviklet noen teori. Birgit Brock-Utne forteller om sin desperasjon. Ikke noe av dette er i nærheten av en faglig begrunnelse for utelatelsen av Nissen.

Hanne Haavind og Harriet Bjerrum Nielsen og Beatrice Halsaa kan heller ikke henvise til trykt skrift. De hevder at Ås har endret begrepet til et produkt av asymmetriske maktforhold. Men Nissen brukte hersketeknikkbegrepet i analysen om patriarkatet, mannsforbudet, nazismen, og undertrykkelsesmekanismer i politiske bevegelser, akkurat som Ås. Han var opptatt av kvinnesaken, anmeldte Eva Mobergs bok Kvinnor och Människor (1962) i VG samme år. Her skriver han om kvinnesakskvinnenes motvilje til å ta til seg tidens nye viten. Den viten han savner er om mannens og kvinnens seksuelle disharmoni.

Triumviratet hevder at Ås har systematisert sine erfaringer som kvinne. Det gir ingen opphavsrett til begreper. Om noen lager en dans med fem posisjoner, er de ikke derved opphavet til begrepet dans. Om noen lager et tv-spill med fem figurer er de ikke skaper av tv-spill som sådan. Samfunnsvitere, også kvinneforskere, kan generelt ha dårlig historie- og språkbevissthet. Unge fag har behov for å ta til seg makt. Herskesyke finnes også blant kvinnelige akademikere.

Nina Karin Monsen

Filosof, forfatter og statsstipendiat