Sky­ter på pia­nis­ten

Hersketeknikker

Det er alltid pinlig når gamle helter blir tatt med buksene nede. Så også med gamle heltinner. Sjelden har vel feminister avslørt seg og sine herskerteknikker så tydelig som kvinneprofessorer og kvinneforskere ved Universitetet i Oslo når de flokker seg til angrep på filosof Nina Karin Monsen, slik de gjorde i Morgenbladet 7. september. For at hun i Morgenbladet 31. august tillot seg å kritisere deres gammelfeministiske professorkollega Berit Ås for å ha redusert det opprinnelige hersketeknikkbegrepet til en mobbeteknikk for kvinner. Og for at hun tillot seg å påstå at Berit Ås' teorem om at hersketeknikker bare brukes av menn, ikke er bevist.

Det er da Beatrice Halsaa, Hanne Haavind, Birgit Brock-Utne og Harriet Bjerrum Nielsen i sine innlegg undertegnet Universitetet i Oslo, godt supplert av Torild Skard, avslører seg og bekrefter Monsens poeng. For i sine angrep på Monsen bruker de selv hele tre av Berit Ås’ fem hersketeknikker; først latterliggjøring, deretter fordømmelse, og til slutt påføring av skyld og skam. Og som om ikke det var nok, skyter de også på pianisten; sitat: «Artikkelen er så ondsinnet skrevet at det levner Morgenbladet lite ære å trykke den […] Dette er en artikkel det oser kvinneforakt av.»

Hvor lenge kan Universitetet i Oslo leve med professorer som til de grader avslører sine akademiske begrensninger, og det i Universitetets navn?

Guttorm Grundt

Byråkrat