Mer grøt

Skole

Er det mengden fag eller innholdet i fagene i skolen som er problemet? Blir ikke det å tilby flere timer norsk og matematikk til noen som strever med faget som å gi mer grøt til en som ikke liker grøt?

En helt alminnelig elev i den norske skolen vil i løpet av sine ti år i grunnskolen få opplæring i norsk i 1631 klokketimer. Dette tilsvarer 217 vanlige arbeidsdager, eller 43 og en halv arbeidsuke. Å påstå at dette er for lite for å lære noe så grunnleggende som å lese og skrive gir en helt ny mening til begrepet ineffektivitet. Men hva om vi nå tar inn over oss hva nyere forskning sier oss om læringsutbytte, om motivasjon og om hva som beviselig hjelper oss til å bygge en ny og bedre skole med motiverte og kreative elever?

I 2004 gjennomførte Unesco, med professor Anne Bamford som leder, en stor internasjonal undersøkelse av hvilke effekter kunst- og kulturundervisning har på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Det denne undersøkelsen ettertrykkelig slår fast er at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen, og i dagens skole er det heldigvis mange lærere med solid kunstfaglig kompetanse. Disse bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skriveferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag.

Men bare rundt halvparten av dem som underviser i estetiske fag i ungdomsskolen har kompetanse i fagene de underviser i. Det er alvorlig, særlig fordi Unesco-undersøkelsen også slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Ikke bare er det sløsing med tid og penger å sette ufaglærte lærere til å undervise i kulturfag, det er også ødeleggende for barna. Barn og unge som får en negativ opplevelse med kulturundervisningen får ødelagt sin kreativitet og selvtillit, og trivselen på skolen blir mindre.

På ungdomsskolen skal det nå settes et minstekrav til kompetanse for å få lov til å undervise i norsk, matematikk og språk. Et ypperlig grep som helt klart vil øke kvaliteten i undervisningen. Men med bakgrunn i det som kulturlivet alltid har visst, og som denne rapporten nå så ettertrykkelig bekrefter, må konklusjonen bli at de samme kravene til kompetanse må gjøres gjeldende for alle fag i ungdomsskolen, og selvfølgelig også da for de estetiske fagene.

I dagens allmennlærerutdanning er ingen estetiske fag obligatoriske. Det er høyst beklagelig. For at skolen skal være i stand til å fylle sin rolle som formidler av kulturarv, allmenndannelse, verdier og kunnskap kan vi ikke utdanne lærere uten grunnleggende ferdigheter og kunnskaper innenfor estetikk, kunst og kultur. Det må derfor skapes et mye større rom for estetikk i allmennlærerutdanningen. Undervisning i estetiske fag må styrkes, men det må også fokuseres mye sterkere på hvordan estetiske undervisningsmetoder styrker opplæringen i alle fag i grunnopplæringen.

Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.

Hans Ole Rian

Nestleder i Musikernes fellesorganisasjon