Menneskelig dovenskap i Høyre også

Skole

Det er ofte morsomt å lese Alfred Oftedal Telhaugs innspill i debatten om skole og utdannelse. I en kronikk i Morgenbladet 8. februar handler det om «pedagogikkens fall» og «SV-pedagogikkens havari». Man har gått fra pedagogikk til terapi, fra pisk til gulrot, noe som skal resultere i velvære og god selvfølelse, en slags oase langt ute i kunnskapens ørkenland. Nå som det viser seg at de unge norske ikke presterer noe særlig på PISA- og PIRLS-tester så må det være noe galt med skolens påfyllingsmekanisme. Det er ikke noe i veien med velværemekanismen, den fungerer ifølge Telhaug, takket være SVs skolepolitikk.

På Samfunnsviternes fagkonferanse 8. februar, hvor temaet var Sosial kapital, ble jeg opplyst om at i en gruppe på 86 land ligger Norge som nummer to i sosial tillit. Kanskje en god porsjon skoleskapt selvtillit bidrar til å videreføre og bygge opp den sosiale kapitalen i Norge? Neppe dårlig investering! Det som er sikkert er at det er en del som går galt i norsk skole og mye er bra. Det som er sikkert er at mye av det gale og mye av det gode ikke kan verken belastes eller takkes politiske partier og ideologier.

I sine forsøk på å slå mynt på «dårlig» ranking for Norge på internasjonale tester viser Høyres Kristin Clemet og Ine Marie Søreide til Osloskolens gode resultater i nasjonale tester. Takket være partiets påvirkning på Osloskolen skårer den høyt, legger de til. Nå snakker damene om Osloskolen som om den er en skole med en metode, med en leder og med en pedagogisk ideologi. Eller var det at Osloskolen er så fri at man kan gjøre som man vil?

Virkeligheten er i hvert fall slik at i Oslo har skolene full metodefrihet. Ingen skole behøver å spørre sentrale myndigheter i Oslo om lov til å sette i gang metodiske eksperimenter og sentrale myndigheter krever heller ikke skolene om rapporter eller evaluering av det de holder på med. Det er ikke få skoler i Oslo som på en eller annen måte er pilotskoler som driver med egne forsøk. Det er derfor helt umulig for utenforstående å vurdere om «Osloskolen» er bra eller dårlig eller om «gode resultater» på tester skyldes det ene eller det andre.

Fem skoler i en av byens bydeler er naboer. Ingen av disse bruker samme metode. To ligner på hverandre men har tydelige forskjeller, en kjører helt åpent landskap, en annen fleksibelt åpent landskap og en er tradisjonell med klasser. I noen av skolene brukes metoden med individuelle utviklingsplaner (IUP). Meg bekjent finnes det ikke evaluering av disse metodeforsøkene, hvor barna våre er forsøkskaniner. Det eneste som finnes er resultater i tester, internasjonale og nasjonale. Dette er kunnskapsbasen som synsere bygger sine antagelser på!

«Hvis vi kan tale om et SV-forlis, hva skyldes det så?» spør Alfred Oftedal Telhaug i sin kronikk. Jeg synes han treffer bra med «den menneskelige dovenskapen» som man i SV ikke har regnet med. Likevel tror jeg ikke at SVs forlis i skolepolitikken har skylden for at man er i ferd med å få skoler i Oslo uten velvære og god selvfølelse for både elever og lærere, men som skårer bedre enn mange andre på kunnskapstester. Merkelappen «menneskelig dovenskap» kan i det tilfellet henges på et annet parti enn SV, og med samme argumentasjon som forrige gang.

Albert Einarsson

Far til en grunnskoleelev i Oslo