Klarsyn og naturvitenskap

Åndsdebatt

I Morgenbladet for 5. desember beskrev jeg tilfellet Joralf Gjerstad [også kjent som snåsamannen, red.anm.] og den utfordringen han representerer for vårt reduksjonistiske menneskebilde. På grunnlag av det materialet Ingar Sletten Kolloen har fremlagt, er det etter undertegnedes mening bare teoretisk tvil om at Gjerstad forvalter de evnene som Kolloen beskriver.

I et svarinnlegg 19. desember imøtegås min konklusjon av Per Brandtzæg, Jo C. Bruusgaard og Kristian Gundersen (heretter BBG). Deres hovedpåstand er at det bare er en fjern teoretisk mulighet for at Gjerstad besitter for eksempel klarsynte evner. Nå går dessverre ikke BBG inn på Kolloens bok eller på det materialet Kolloen fremlegger. Derimot skrives det mye om generelle og perifere temaer som Uri Geller, homøopati og den amerikanske tryllekunstneren James Randi. Man er også innom en kritikk av bevisvurderingen i straffesaker i sin alminnelighet. La meg minne om de hovedpoengene BBG farer med en harelabb over:

Kolloen fremlegger et massivt materiale i form av et tresifret antall konkrete eksempler på Joralf Gjerstads klarsyn. Ved klarsyn kan man, i motsetning til ved helbredelse, utelukke en placeboeffekt. Det sentrale er at BBG ikke har noen forklaring til dette voldsomme antallet fenomener.

Det er en statistisk umulighet at Gjerstad kan tippe/gjette seg frem til det Kolloen fremlegger. Og det er likeledes vilt usannsynlig at det foreligger noen form for juks eller bedrag i over hundre tilfeller.

Hva gjør man så, når man på skeptikerhold skal forholde seg til en total mangel på alternative og troverdige forklaringer?

Da bestrider man faktum. Det som Kolloen beskriver i detalj har ikke skjedd. Man avviser kort og godt observasjonene. Men at dette skal skyldes en eller annen form for kollektiv misforståelse, feilerindring eller konspirasjon, faller på sin egen urimelighet. Det er tale om et utall eksempler på alminnelige, hederlige mennesker som ikke har noe motiv for å lyve, og en rekke tilfeller kan bekreftes av utenforstående vitner. Det er således grunnlag for min konklusjon om at det på denne bakgrunn bare kan være teoretisk tvil om Gjerstads evner.

Men så har man BBGs trumfkort: Det er ikke naturvitenskapelig bevist. Dette er helt riktig, og omhyggelig understreket i mitt første innlegg. Men her legger BBG inn et uuttalt viktig premiss, nemlig at denne type klarsyn lar seg bevise/motbevise naturvitenskapelig.

Det er imidlertid ingen selvfølge. Det er meget mulig at empirisk kontroll og etterprøvbarhet bare avdekker en del av virkeligheten, den delen som vi kan si er intersubjektiv, men ikke objektiv, forstått som en uavhengig og upåvirkelig sannhet. BBG gjør seg skyldig i det vi kan kalle ontologisk reduksjonisme, det vil si at man påstår at det eneste som finnes, er det vi er i stand til å måle.

Men la oss for argumentasjonens skyld forutsette at det aldri vil være mulig å frembringe noen naturvitenskapelige bevis for Gjerstads evner. Da er det to muligheter: Den ene muligheten er at han ikke har slike evner, og at vi må se bort fra et tresifret antall troverdige vitner. Det blir i dette tilfellet en sterk og uforklarlig motstrid mellom en snever naturvitenskapelig betraktning og det som fremstår som sannsynlig på bakgrunn av Kolloens bok. Den andre muligheten er at Gjerstad har evner som ikke er gjenstand for naturvitenskapelig prøving, men at man aksepterer det massive materialet som er fremlagt. I dette tilfellet foreligger det ingen motstrid.

Det prinsipielle spørsmålet blir etter dette om overnaturlige evner nødvendigvis må avgjøres etter forskning basert på naturvitenskapelige prinsipper. Et annet alternativ er at avgjørelsen treffes ut fra en samlet bevisvurdering. Slike avgjørelser har vi utallige eksempler på både i domstolene og ellers i samfunnet. Virkeligheten har beviselig elementer i seg som naturvitenskapen ikke kan forklare og registrere.

Det er ellers mangt og meget som kan sies om innholdet i BBGs tilsvar. Jeg lar det imidlertid bli med dette, da det arrangeres et debattmøte i Litteraturhuset mandag kveld 26. januar, hvor vi vil fortsette diskusjonen.

Cato Schiøtz

Høyesterettsadvokat og økobonde