Katolske snurrepiperier

Katolisisme

Da jeg etter hvert har vent meg til Øyvind Varkøys voldsomme ytringer om katolisismens forhold til den moderne arven, har jeg kun én kommentar til primalskriket hans i Morgenbladet 18. februar: Dette handler ikke om noe såpass trivielt som mitt overveiende positive og hans massivt negative syn på moderniteten. Her dreier det seg om et langt viktigere tema – nemlig Den katolske kirkes stadig mer uforløste og sekteriske holdning til den verden vi faktisk lever i, og som kirken skal tjene. Denne tragiske utviklingen skyldes i stor grad Benedikt XVI og hans beiske antimoderne retorikk.

I Liv Hegnas innlegg merker jeg meg særlig de smått utrolige påstandene om at gjeldende katolske messeordning ikke «har … forankring», samt at den er et uttrykk for «aggressiv protestantifisering» og «løselig økumenikk». Jeg finner det derfor nødvendig å minne om at den nye messen ikke er skapt av tøylesløst «progressive» teologer, men bærer pave Paul VIs signatur og – selvsagt – aldri er blitt kritisk kommentert på offisielt kirkelig hold. Denne ordningen utgjør et enormt fremskritt i forhold til den såkalte «tradisjonelle messen» som nostalgikere nå vil presse på oss.

Alt i alt: Ingenting er som et par doser betongkatolisisme når det skal demonstreres hva slikt er.

Ola Tjørhom

Professor dr.theol.