Åpenhet og rettssikkerhet

Utlendingsnemnda

Under overskriften «Fulltekst eller forsvinn» kritiserer Morgenbladet Utlendingsnemnda (UNE) for ikke å offentliggjøre fulltekstversjoner av alle vedtak som fattes. Lederen viser også til en advokat som kritiserer «denne fordekte praksisen». Det er forbausende at sjefredaktøren i en avis og en advokat, som sier seg opptatt av rettssikkerhet, kritiserer UNE for å overholde sin lovbestemte og personvernbaserte taushetsplikt. For selv om vi har forståelse for ønsket, ville UNE utvilsomt bryte loven dersom vedtak ble offentliggjort i fulltekst.

UNE har taushetsplikt, men det har ikke klagerne. Enhver klager kan derfor la hvem som helst lese eller publisere sitt vedtak. Alle klagere i asylsaker bistås av advokat eller annen fullmektig som mottar fulltekstversjoner av vedtakene. De kan derfor selv bestemme om de vil gi offentligheten innsyn i alle de detaljer og personlige forhold som er beskrevet.

En åpen høring om åpenhet i UNE arrangert av regjeringen for en tid tilbake ga grunnlag for å konkludere med at man aldri før har hatt så stor åpenhet i klageorganet som nå. Innenfor de lovregulerte begrensningene legger UNE stor vekt på mest mulig åpenhet, gjennom en offentlig tilgjengelig praksisbase på web og en rekke andre tiltak. I basen legges anonymiserte sammendrag av et stort antall UNE- vedtak, deriblant alle nemndmøtevedtak.

Det er for øvrig sjelden jeg ser en så lang rekke av kommentarverdige sitater som i Morgenbladets leder. Jeg har ikke her plass til å ta for meg alle, men kan forsikre avisens lesere om at den aller viktigste oppgaven for UNE er at ingen skal returneres til forfølgelse. I vurderinger om beskyttelsesbehov har innvandringsregulerende hensyn aldri noen betydning. Partsrepresentanter og journalister har her en tendens til å blande sammen beskyttelsesspørsmål med vurderinger av om asylsøkeren bør få bli i landet av andre grunner. I slike saker har Stortinget bestemt at innvandringsregulerende hensyn kan tillegges vekt.

I lederen misbrukes tall til feilaktig å gi inntrykk av at få etiopiere får opphold i Norge fordi UNE ikke tar hensyn til situasjonen i Etiopia. Faktum er at så mange som halvparten av etiopierne har fått bli – nettopp etter en individuell vurdering av faren ved retur.

Våre beslutningstagere har ingen føringer om å ta flest eller færrest mulig klager til følge, men et oppdrag om å være rettsanvender som sørger for riktig resultat. Det får likevel være Morgenbladets privilegium å feste større lit til at nøytral og balansert informasjon bedre kan hentes hos dem som har som sitt oppdrag og formål å ivareta partsinteresser.

Terje Sjeggestad

Direktør i Utlendingsnemnda

Under forkortingen av innlegget fra UNE til ukens papiravis, falt det ut en setning som skapte en meningsløs selvmotsigelse i innlegget som står på trykk. Her er det uredigerte innlegget. Morgenbladet beklager.