Kirken og verden – sluttreplikk

Katolisisme

Jeg gjør et siste forsøk på å få Øyvind Varkøy til å forstå hva mine ytringer om Den katolske kirkes forhold til «den moderne verden» dreier seg om: Fra cirka 1850 og helt frem til Det andre Vatikankonsil var kirken preget av destruktiv antimodernitet. Dersom Varkøy trenger bekreftelse på dette, kan han konsultere hvilken som helst seriøs kirkehistorieframstilling. Mitt poeng er at disse holdningene nå vender tilbake, særlig fordi paven har gitt reaksjonære tradisjonalister stort albuerom. Dette har ført til sekterisk forskansning overfor den verden og de mennesker kirken skal tjene.

Til tross for to brennhete innlegg, er det høyst uklart hva Varkøy mener om denne utviklingen. Han må gjerne ytre seg om modernitetens, etter hans oppfatning endeløse, synderegister. Det hadde imidlertid vært fint om han omsider ville innse at slikt hører hjemme andre steder.

Liv Hegna vil fortsatt ha oss til å tro at Vatikanet deler hennes massive motvilje mot kirkens offisielle liturgi. For meg arter Benedikt XVIs positive syn på den «tradisjonelle» messen seg som et blindspor. Men dette betyr selvsagt ikke at han – som Hegna – underkjenner gjeldende ordning.

Ola Tjørhom

Professor dr.theol.